Om vi bare kunne tulle litt mere

Kjære fantastiske deg, for det er du, helt og holdent fullkommen. 

Teksten under er dypt alvorlig, og av viktigste og største mening. Det er for deg og livet ditt, og noe større enn det sett fra ditt ståsted finnes ikke. 

Jeg begynner med en bønn om å tulle og tøyse litt mer. Jeg kommer alltid på alle måter lettest til mål med både barn, mann, kollegaer og klienter, om jeg rommer litt humor, lek og tull. Bieffekten er lykkehormoner og tilfredsstillelsen av å få byttet den bleien med latter og glede, eller få gjort de leksene eller lagt ungen med latter og lykke, er fantastisk. 

Jeg skulle gjerne skrevet mange eksempler om dette, men jeg må prioritere noe annet akkurat nå (!!!! det viktigste og det som haster + det jeg vil = NÅ med glede). Tenk litt gjennom dette, og for all del les resten. Så kommer det mer fra meg. 

Vi fikk det livet som er oss selv, for å leve ut livet fullt ut slik vi blir mest tilfredsstilt og lykkelig. Dette livet er i sannhet en gave som det gjelder å leve etter hva vi har behov for. 

I dag er de fleste foreldre oppmerksomme på barns emosjonelle behov, og viktigheten av det, og noen færre vet at de skal hjelpe barna til å styre seg selv gjennom tillit - og IKKE FRYYYKT. Derfor styrer de selv sine barn gjennom tillit. Det vil si at de ikke skremmer barna sine til å adlyde. Om de gjør dette så vil barna styre seg selv med frykt som voksne, og det er ikke noen god måte å leve på. 

I 1920 årene mente John Watson "Dere må aldri klemme og kysse barna deres, og aldri la dem sitte på fanget (osv med begredelig og forferdelig vranglære som skadet og skader fortsatt). 

I 2020 så vil jeg formidle viktigheten av at alle mennesker uansett alder, har emosjonelle behov som skal tilfredsstilles, og om ikke vil det bli en lidelse og frustrasjon på linje med følgende eksempel: 

Jordbruksrevolusjonen har forårsaket stor lidelse for husdyr, som f.eks. griser og kuer, som har emosjonelle behov som i følge grunnregelen i evolusjonær psykologi er: "Et behov skapt for flere tusen generasjoner siden fortsetter som en subjektiv følelse selv om det ikke lenger er nødvendig for overlevelse og reproduksjon. Jordbruksrevolusjonen ga tragisk nok menneskene makt til å sikre domestiserte dyrs overlevelse og reproduksjon samtidig som de ignorerte dyrenes subjektive behov."

(Yuval Noah Harari, Homo deus)

Mange later til å tro at dersom de IKKE tar hensyn til egne behov, så lever de bedre (eller kanskje de tror de ER bedre - siden mennesker har en svakhet for å sammenligne seg med andre) , selv om de både føler, kjenner og vet så inderlig godt at de kjenner seg ulykkelige. Sammenhengen er det mange som ikke aksepterer, så de fortsetter å frustrere seg selv ved å gjøre omtrent motsatt av hva de trenger, har lyst til, har behov for og vil. 

Det å anerkjenne viktigheten av emosjonelle behov er alfa omega om du ønsker å leve godt. Ingen vil egentlig leve dårlig, selv om de selv legger opp til det ved å slite seg ut, gjøre det de ikke vil og behandle seg selv dårlig. Unnskyldningene er mange, blant annet at de aldri har lært det og at det meste og de fleste finner det best at DE ANDRE setter egne behov til side og lever på 17. plass i sitt eget liv. 

Min jobb og det jeg gløder for er å lære bort og trene folk i dette, samt hjelpe ENDA bedre ved at mine kolleger også får jobbe med klienten ut i fra sitt ståsted. Jo mer en jobber, trener og jo flere profesjonelle som jobber med SAMME fokus, jo sterkere vekst og resultat. 

Vi er designet til å 

nr. 1 overleve 

nr. 2 ha det så godt som mulig

det er logisk og åpenbart en nødvendig sammenheng mellom nr. 1 og 2. 

Alle arter i planteverden og dyreverden presterer bedre enn majoriteten av Homo Sapiens. Dyrene har vært utsatt for mye lidelse takket være menneskene, dessverre. 

Til tross for at vi har erobret verden med vår sans for vennlighet, samarbeid, kompetanseutvikling, historiefortellinger og enestående superevne - vi kan ta valg, så lider vi og har det smertelig vondt i vår historisk mest behagelige og stimulerende livssituasjon. 

Det er behov for å lære mye om hvordan leve livet sitt fra starten av, og siden små barn allerede kan dette bedre enn de fleste voksne i dag, så ville det blitt en myk overgang. 

Det er særlig når vi virkelig lykkes at folk begynner å stresse med følelser om ikke være god nok. De bruker tankeverktøyet helt feil, ved å tenke vondt og det føles ubehagelig. Da lever det dårlig, mens de misunner og sammenligner seg med de som lever godt. De tenker mye og de er gode til å se utover,og tolker gjerne andres situasjon som mye bedre og analyserer at det er på grunn av ytre ting. De unnskylder seg med egne historiske belastninger, og repeterer fortiden slik at den blir livet og fremtiden er forutsigbar. Kanskje det er tryggheten de trenger, selv om det er ubehagelig, så har de kontroll. 

Det er synd å kaste bort tilstedeværelse og kontakt med seg selv og øyeblikket, til gamle vonde øyeblikk og nye mulige vonde øyeblikk. Likevel er det slik alt for mange sløser med levetiden sin. En vanlig spørsmålsstilling er "tenk om... og dersom at..." , og taktikken er å skremme seg selv med det verste en kan tenke seg og frykte. 

De styrer seg  selv med frykt istedet for tillit, noe som skaper stress og uro. Dette setter en i et ressurssvakt modus og mens kortisol og adrenalin strømmer gjennom blodbanene, strammer musklene seg, pusten holdes og det hele eskalerer i ubehageligheter. Følelsene gir signaler om "stooooop, du trenger noe annet enn dette og hjelp du har det ubehagelig", men istedet for å ta hintet fortsettes det å suttes og føles på det vonde.  De fleste forstår problemet sitt, men har ikke konkret handlingsverktøy til å utføre de nødvendige støttefunksjoner som ville roet ned systemene i den levende, menneskelige organisme. 

Daglig lærer og trener jeg opp personer og par, og av og til er jeg så heldig at en bedrift, organisasjon eller gruppe vil ha det servert samlet. Det er også onlinekurs og andre læringsressurser som bok i papir eller som e-bok, samt lydbok på gang. 

Nå er det din tur til å treffe et helt fantastisk, utrolig og fullkomment menneske - 

nemlig deg selv. Jeg hjelper deg med det, og loser deg videre til mine dedikerte og spesialiserte kollegaer - når det trengs - regn med det, for vi vil støtte deg til nye høyder i dette spennende gøye livet. 

Beste hilsen Linda Nordskog 

www.mentora.no  online ressurser

www.bergenhelhetsklinikk.no terapeutiske og medisinske ressurser