Det begynte bra. Så ble det et paradoks som var komisk. Så ble det tragisk. Nå er det alvorlig.
Tre ord: galskap, dumskap og ondskap.
“Woke” – en bevisst og våken bevegelse for rettferdighet, likestilling og mangfold. Hvem vil vel ikke være våken for urett?
Det som startet som en idealistisk kamp mot rasisme og undertrykkelse, har i mange miljøer utviklet seg til noe annet:
En ny form for autoritær moral, identitetstyranni og sosial kontroll som lammer både tankefrihet, ytringsfrihet og fellesskap.
✋ Når de “gode” blir de verste
Woke-bevegelsen hevder å kjempe for mangfold, men tåler ikke uenighet. Den sier den er for inkludering, men ekskluderer og kansellerer mennesker som ikke følger den rette linjen. Den sier den forsvarer minoriteter, men forsvarer islamistiske regimer som fengsler homofile og undertrykker kvinner – bare fordi det “ikke er vår kultur å kritisere”.
Det som skjer, er at de som ønsket å være de mest moderne og rettferdige, har blitt redskaper for en ny form for dogmatisk undertrykkelse.
Eksempler på woke-paradokset i praksis:
- Kunst og litteratur sensureres: Klassikerne fjernes fra bibliotekhyllene. Roald Dahl og Astrid Lindgren omskrives. Ikke fordi barna klager, men fordi voksne redaktører er redde for at noen, et sted, kanskje kan bli krenket.
- Biologi vs ideologi: Kjønn omtales ikke lenger som biologisk virkelighet, men som “følelse”. I enkelte skoler læres barn at de kan være “født i feil kropp” – uten at foreldre informeres. De som ytrer bekymring, blir stemplet som transfobe.
Men å være medfølende og kritisk samtidig, burde ikke være forbudt. - Kritikk av islam = rasisme? Mens vestlige kristne tradisjoner mistenkeliggjøres og rives ned, tolereres grove kvinneundertrykkende holdninger og voldskultur – bare fordi det er “en minoritets bakgrunn”. Dette er ikke respekt – det er nedlatenhet forkledd som toleranse. Det er rasisme med omvendt fortegn.
- Ytringsfriheten krymper: Professorer, leger, psykologer, feminister og komikere mister jobber og plattformer fordi de stiller spørsmål ved dogmer.
Hva er woke om ikke en ny form for religiøs fundamentalisme – uten rom for nyanser?
Fra bevissthet til blindhet
Woke startet med god intensjon: Å rette opp urett. Men et sted på veien tok følelsesstyrt identitetspolitikk over for fellesmenneskelig etikk. Det handler ikke lenger om det som virker eller er sant, men om hvem som føler seg krenket, og hvem som har makt til å stemple andre som “feil”.
Dette skaper ikke mangfold – det skaper angst, splittelse og selvsensur.
⚠️ Hvem tjener på dette?
Det er et viktig spørsmål. For mens folk krangler om pronomen, flagg og gamle statuer, skjer det noe i kulissene:
– Suverenitet og ytringsfrihet undergraves.
– Økonomiske forskjeller øker.
– Mennesker som faktisk ønsker frihet, kjærlighet og mening, blir satt i bås.
– Og de som virkelig har et foraktelig menneskesyn – de med totalitære og menneskefiendtlige ideologier – de slipper gjennom.
Woke har blitt nyttige idioter i et større spill – de roper “rettferdighet”, mens de løper ærender for krefter som hater alt som er fritt, sant og levende.
Veien videre: Våkenhet med visdom
Det er ikke galt å ville gjøre godt. Det er ikke galt å være våken for urett. Men ekte bevissthet handler ikke om å påføre andre skam og skyld – det handler om klokhet, empati og evnen til å tenke kritisk og helhetlig.
Det handler om å stå opp for:
- Frihet til å tenke og snakke.
- Rettferdighet som bygger, ikke ødelegger.
- Et samfunn med rom for tro, tradisjon, transformasjon – og ekte mangfold.
Valget er vårt
Når vi nå nærmer oss viktige politiske valg – og dype samfunnsendringer – må vi våkne opp. Ikke til woke. Men til ekte våkenhet. Vi må spørre:
- Hva vil vi at barna våre skal vokse opp i?
- Skal vi bygge på verdier som virker – eller ideologier som bryter ned?
- Skal vi la oss splitte i grupper og identiteter – eller stå sammen som mennesker?
️ Jeg velger det siste. Jeg velger frihet, kjærlighet og menneskelig verdighet – for alle.
Hva velger du?
Vi mennesker er enige om det viktigste. Vi vil ha fred, frihet og glede. Vi ønsker funksjonelle og gode skoler og helsesystem som virker tilfredsstillende og som vi kan være trygge på.
Del gjerne denne teksten hvis du også kjenner at det er tid for å si fra – med varme, visdom og mot.
