Fokus på Barna og Den nye Skolen

BARNA I FOKUS

Barna er fremtiden, og derfor skal alltid barna være i fokus med største varhet, omsorg og ressursbruk. Likevel er det ikke slik, og det er helt nødvendig at folk flest henter frem sine iboende ressurser, krefter og visdom.

Noe er helt feil med fordelingen, prioriteringen og det økonomiske systemet rundt dannelsesreisen til menneskene. Selve plattformen for utdanning, læring og god dannelse skjer i skolen. 

Hvorfor blir barna plassert i brakkebygg eller utdaterte bygg uten luft, oppvarming og ventilasjon? Hvorfor er det ikke nok mennesker rundt barna? Hvorfor er det ikke grupper på 8 som er den perfekte gruppestørrelse?  Hvordan kan de i det hele tatt våge seg på å sette en lærer til å undervise en klasse på over xx?  Det finnes ikke en fasit på antallet, men det er åpenbart dumskap og galskap som skjer i praksis i klasserommene hver eneste dag. Skolen er vel den siste institusjonen det skulle praktiseres dumskap? Det er vel der vi skal demonstrere kunnskap, visdom og gi erfaringskompetanse som sitter for livet?

Hvorfor blir skolefolk, barn og ungdom feiet under teppet, satt i parentes som om de var en prikk en bare kan viske bort.

Hvordan er det mulig å foreslå økonomiske planer der skolen og barna ikke får noe som helst som hjelper, men kun nok til at det hele bare kan kollapse i en forferdelig tragedie.

Vi ser allerede hvordan skolen er utsatt for omsorgssvikt fra stat, fylke, kommune og politikere. De kommer med premature unnskyldninger og (bort)forklaringer, og de virker både resignerte, utbrent og oppgitte der de demonstrerer sin avmakt. De vet ikke sin arme råd, for det er ingen penger og det er ikke noe håp.

Hva er dette for et pill råttent spill egentlig? Setter staten kommunene i en slik situasjon for at de skal gjøre drittarbeidet, med å stå i dette, mens staten slipper unna med å leke med oljemilliardene.  Ørti milliarder til de private ikke – demokratisk valgte personene og organisasjonene som f.eks. WHO og WEF, som har tatt makten og kontrollen over det meste kan det se ut som! 

Eller? For om det ikke er noen utenlandske herskere som styrer over hva og hvordan Norge skal forvalte skolen, drifte den og ikke minst fordele og tildele ressurser, så finnes det INGEN grunn som er god nok til at staten Norge ikke tar ansvar og viser omsorg ovenfor sine barn, ungdommer og skolefolk. 

Livet på skolen er helt avgjørende der og da, og for resten av deres livstid.  Når vi legger opp til opplæringsplikt og en skolekultur der barna tilbringer mer tid med skole, SFO og lekser, enn hva en ordinær arbeidsdag på 7,5 time er, så må en i alle fall forvente at det er ypperste kvalitet på alt og alle som påvirker de ulike aktørene.

Er det slik?  Neida!  Det er uro i klasserommene, og samtlige lider under dette.  Det er for stor spenning, og for stort stress. Det er fokus på vurdering, feil og mangler, mens fokuset burde vært å støtte, løfte, skape og bygge opp de unike talentene som alle har indre genier som skulle fått utfolde seg i dagens skole.

Hvordan lar vi lærerne utfolde seg? Joda, de blir også utsatt for en helt vanvittig vurdering. De blir vurdert, og de vurderer. De holder på med sin syke form, der de registrerer feil og mangler. De leter og de finner, men hva hjelper det når det ikke er ressurser eller kompetanse for å reparere, helbrede og skape vekst der det var problemer.  Der det er noe som er problematisk er det viktig å kompensere slik at dette området for fremtiden blir selve styrken.  Det er mulig om du har fantasien til å se det for deg, kunnskap om de mange gode eksempler og styrken til å prøve og feile.

I dag er de som skal lære bort ofte redde for å gjøre feil, og de har piggene ute.  Ja, de tåler lite, så ikke hakk på dem. De gjør sitt beste ut ifra den lærerutdanningen de har fullført, etter at de selv var såpass gode elever på skolen at de valgte å bli lærere.  Det er ikke sikkert de valgte læreryrket fordi de er glad i å jobbe med barn. Det kan like godt være at de hater barn, men lærerutdanningen kom de inn på og det er mye ferie.  Andre er lærere fordi de elsker barn, men kveles raskt av systemet og alt unødvendig bråk, mas og stress både i klassen, på lærerrommet og fra foreldrene.

Jeg har sett og opplevd de mest fantastiske lærere, og jeg vet om mange som gjør svært mye bra. Dessverre slites disse ut, og kreativitet og arbeidslyst tørkes ut, enten lærerne er topp, middels eller helst skulle jobbet med noe som ikke er levende.

Se gjerne filmen «Mot» på Samtaleloftet på youtube, så finner du mer inspirasjon eller tordentale angående dette feltet og denne røde tråden.  

DET ER EN SKAM AT NORGE IKKE HAR RÅD!

Norge er rause på verdens arenaer med milliarder til både private ikke demokratisk valgte organisasjoner som WHO og WEF, samt at vi trår til med våpen der det holdes krig.

Hvordan kan det ha seg at Norge ikke har råd til å gi barna våre det ypperste innen utdanning?

Vi er ikke i nærheten av å dekke behovet, for det hele ser ut til å rakne uten at noen løfter en finger.

Derfor er det helt nødvendig at folk reiser seg og går ut for å gjøre det helt nødvendige. Vi må ta vare på barna våre, og lære dem å tenke selv. Vi må gjerne lære dem å ta vare på seg selv og andre. Vi må nok lære dem om å tjene penger og bygge opp noe sammen.  Det er så mye visdom, ekspertise og erfaring i samfunnet som vi skulle gitt våre barn og unge.  De er kunnskapstørste på ekte kunnskap, visdom og erfaringskompetanse.  Indoktrinering av utgått kunnskap eller rutinepreget og uinspirert babbel er det vel ingen som orker å følge så godt med på?  Likevel sitter våre fullkomne barn i klasserommene dag etter dag.  De lengter etter bevegelse og utforsking.  De drømmer seg bort etter å få leve livet, men de venter forgjeves mens de alt for ofte mister motet og glemmer sin naturlige nysgjerrighet og engasjement i dette mirakelet vi alle er en del av.  Hvorfor skilte vi ånd og vitenskap? Hvorfor snakker vi ikke om bevissthet og vår nyeste funn i vitenskapen? Det er på tide at vi blir bevisste, slår av TV og digitale  duppedingser og finner oss selv og hverandre der vi har vår sterkeste kraft.

Det er utført en rekke situasjonsanalyser.  Hva med behovsanalyser der ekspertene selv, elevene, lærerne, rektorene og alle skolefolkene, får informere om hvordan det er og hva de har behov for.  Vi kan ikke fortsette å bruke mennesker som sitter så høyt på pidestallen at de verken er i kontakt og tilkoblet med seg selv, bevisstheten eller de som de skal hjelpe!

Videre må vi våge å tenke på konsekvensene ved å fortsette med det letteste, nemlig å skli videre nedover mot stupet. 

Vi er helt avhengig av at varslere, tillitsvalgte og ledere deler åpent om de uakseptable forhold og tydeliggjør hva som er situasjonen slik at det kan bli iverksatt unntakstilstand. 

Ved presentasjon av eksempler på uakseptable forhold i skolen, både fra elever og ansatte, vil behovet for endring bli tydeliggjort.  Endring er en naturlig del av alle prosesser, og det er viktig at den naturlige organiseringen får utspille seg organisk.  Ved at disse historiene kan formidles autentisk og kraftfullt kan selve livsessensen understreke alvoret i situasjonen.

Endring skjer ikke uten en kraft med klarhet og konsise krav med et budskap til Staten som er så innenfor at den tror den selv kom på ideen om å skape en ny skole basert på alt som virker og alt som er godt – The Good Form.

Ved at folket går til handling med målet klart i bevisstheten, vil prosessene virke som en katalysator som virker slik at stat og system handler aktivt og konstruktivt basert på hva folket ønsker. 

NEDSTENGNINGEN AV SKOLEN BIDRO TIL FORTGANG I DEN GAMLE SKOLENS DØDSPROSESS

Jeg ser på den, og jeg ser at den er døende.

Den har ikke lenger det myke, fleksible og tøyelige som det hele og levende har.

Jeg ser den har størknet, stivnet og blitt hard og likegyldig.

Det er ingen gnist eller glede lenger.

Den orker ikke å leke, fantasere og være kreativ.

Den er i livets siste fase.

Utslitt. Overgangen er allerede i bevegelse.

Likevel dør ikke en institusjon som skolen av seg selv.

Den er seiglivet, og kan ta med seg mange liv i sin siste fase i sin form. 

Motstanden mot endring og avslutning er absolutt til tross for lidelsen og fordervelsen som fortsetter. Skolefolkene vil fortsette med testregimet og denne kritiske vurderingen for illusjonen om kontroll. Testingen og vurderingen skaper motstand og det motsatte av målet om kunnskap og erfaring.

Dessuten brytes barna ned og det som skapes er det motsatte av hva som er ønskelig:

Kjedsomhet, likegyldighet, motstand, stress, aktivering, full beredskap, aggresjon, depresjon, angst og utvikling av komplekse symptomer og sykdommer.

Selv styresmaktene struper skolen med budsjettkutt, innsparinger, begrensninger, pålegg om påbud, forbud og nye krav vil ikke gi den hva den trenger lenger.  De liker å seigpine denne institusjonen som de trolig forstår er overgitt til død og fordervelse. 

En overgang kan gi plass til noe nytt som er mykt, fleksibelt og fylt av liv.

Døden er kun en overgang til noe annet. ¨

En nyfødt skole kan gi barna og alle skolefolk gode liv, kunnskap, visdom, erfaring og opplevelser som beriker livet, menneskene, samfunnet og verden.

Endring og overgang er en naturlig syklus.  Aksepter og godta det som er slik at endring kan skje.

Vi kan skape et gjennombrudd der alt som var vondt og dysfunksjonelt for fremtiden blir godt og funksjonelt.  Vi kan skape vekst av det gamle tapte, og vi kan transformere skolen og sette barna i fokus.  Ved å endre bevisstheten om dette feltet kan vi enkelt skape et skoleverk vi alle kan være stolte av.

Etter nedstengningen av samfunnet i mars 2020 har de psykiske og sosiale problemene eksplodert blant våre barn og ungdommer.  Dette ble det advart mot. Kunnskapen var der.

Tiltaksbyrden ovenfor barn og unge var alt for inngripende under nedstengningen i 2020, og mediene opptrådte som fotsoldater i fryktkampanjen. Aldri har vi vært utsatt for større fryktpsykose og større inngrep i barnas liv. 

Alt virker sammen, så det som virket negativt på de voksne, virket igjen dårlig på barna. Belastningen, stresset, frykten og maktesløsheten har skapt et traume.  Det er viktig at et påført traume blir bearbeidet ved unnskyldninger, ærlighet og kompensasjon ved hjelp av at staten sørger for at det blir mer enn godt igjen. Vi kan ikke gjøre om det som har skjedd, men vi kan gjøre noe nå og fremover der barna virkelig blir tilgodesett. 

Se til Finland der det blir servert næringsrik frokost, mellommåltider, valgfri varmlunsj etter menyer gjennom hele skolen.  Se til Sverige der de også er gode på varme lunsj-middager.  Se til de som lykkes med skoledriften, i stedet for å true med å ta støtten fra dem. Kopier og lån det som virker og hjelper, og slutt med umodne og falske unnskyldninger og bortforklaringer.

Når noen gjør en så katastrofal feil, MÅ det komme en kompensasjon der det blir reparert og faktisk sørget for en bedre skole enn noen gang, grunnet denne totale fiaskoen av en intervensjon (nedstengningen).

Det var klare tegn på at noe var alvorlig galt før 2020.  Etter de forstyrrelsene, stresset og spenningen gjennom nedstengning, fryktkampanjer og det traumet som covid skapte, gir ringvirkninger og en negativ sirkel som kun kan lede til en fullstendig katastrofe.

På skolen er det mer skolevegring, mer mobbing, utestengelse og mer asosial atferd, der flere ikke sosialiserer.  Det er mindre av det som virket godt, og mer av det som virker dårlig.

Det er økende antall elever som har behov for spesialundervisning, og det er en kraftig underrapportering da systemet er overbelastet allerede.  Det er stadig nye systemer, og de ansatte er ikke oppdatert eller har fått opplæring i dette. Det er vanskelig å få tak i nok vikarer som nå trengs, siden det er stadig økning i sykefravær blant skoleansatte. Det er en trend blant lærere å slutte, da det blir for krevende å jobbe i en skole der det ikke fungerer slik det skal.  Det er heller ikke fristende å bli lærer når arbeidsplassen har et så dårlig omdømme.  Det var en gang slik at det å være lærer hadde status, og i Finland er det slik fortsatt. Det har en betydning at læreren trives med arbeidet sitt, og kjenner seg tilfreds, komfortabel og at det er akseptable ressurser, for både utviklingen av læreroppgaven og åpenbart for de elevene som skal få kunnskap. 

Barn er svært intelligente, hele og intuitive og de vet alt om hva læreren kjenner på i lærersituasjonen, og vil reagere etter dette.  Vi er alle i et felt sammen, så det er veldig viktig at læreren har en ro og balanse i sitt arbeid.  Om barna blir utsatt for stressede voksne hele dagen, vil dette være skadelig og være som å helle bensin på bålet av andre risikofaktorer gjennom dagene.

Likevel er det en likegyldighet, forsøk på å skjule elendigheten og det er helt nødvendig at foreldre, besteforeldre, familier, skolefolk, helsefolk og alle kloke, ansvarlige og gode mennesker som engasjerer seg for handling.  Når alle nå tenker klart, konstruktivt og godt, snakker med hverandre om hva som er riktig basert på kunnskap, visdom og gode krefter, samt stiller opp, tar ordet og går til handling, så vil politikere og beslutningstakere se det vi andre ser.

Barnas liv og helse er grunnlaget for alt videre liv på kloden.  Dersom vi ikke tar ansvar og viser omsorg for barna og skolen, så vil det peke tilbake på oss når vi sitter på gamlehjemmet og trenger støtte og hjelp. Hvordan skal barn og unge vite noe om å støtte, løfte og hjelpe seg selv, når de aldri lærte det? Og de vil i alle fall ikke vite hvordan de skal ta vare på og gi omsorg til sine barn, foreldre og besteforeldre.

Nå er det vi som er voksne som må ta ansvaret og fortelle hvordan vi vil ha det.

Dersom det ikke er gode arbeidsvilkår på skolen, vil ingen god læring skje. Det vil skje en kreativ tilpasning som ikke er hensiktsmessig for storsamfunnet og vårt fellesskap. Det vil bli mer av det som blir presentert i media: krig, vold, trusler, konkurranse, stress, sykdom, død og grådighet.  Selv om det er mennesker med en egoistisk, grådig og voldelig atferd, så er IKKE dette vår natur. Det menneskelige og det naturlige er å våre god, empatisk og snill der vi samarbeider og bygger opp.

På samme måte som du studerer ville dyr i villmarken, så må vi se på det menneskelige og vår natur slik vi har levd i grupper og naturen i det meste av livet.

Slik vi bor tett i tett, hver for oss, ensomme og stresset, kan vi se hvordan de fysiske og psykiske sykdommene løper løpsk. 

Om vi ser på menneskets historie innenfor en time, så er det 6 minutter siden vi levde i små grupper i naturen. Vi samarbeidet og tok vare på hverandre. Vi overlevde, og i naturen med denne levemåten så utviklet mennesket seg helt fantastisk.

De siste 20-30 årene har det derimot skjedd en utvikling der både kunnskapsnivået, modenheten og helsen har negativ utvikling.

Vi kan snu dette om vi reiser oss og bruker vår indre kraft.  Vi kan si stopp og nei. Vi kan fortelle hvordan vi vil ha det for vårt alles høyeste beste.  Vi kan skape et harmonisk samfunn, med en mer helhetlig, kompleks og intelligent bevissthet.

Mennesket er ikke en maskin som kan repareres. Mennesket er natur og bevissthet. Vi trenger alle å lære og utvikle oss hele livet.  Det vil skade mer enn det hjelper om vi truer barn inn i et indoktrineringssystem, nær sagt et fengsel, det alle skal bli behandlet som om de er en maskinpark, mens alle i virkeligheten er helt forskjellige, hele, fullstendige og helt fullkomne.  Barna skal få støtte, tillit, aksept og bli godtatt slik at de kan utfolde sine indre genier og skjulte talenter.  Det er så viktig at disse skattene ikke blir holdt nede, kapslet inn og undertrykt, og likevel er dette konsekvensen av at alle skal være like når alle er unike.

Barna mister sin gnist, inspirasjon og sitt engasjement om en stopper dem fra å blomstre, skinne og være det fullkomne livet det er der de er, for så å utvikle seg og vokse frem som det neste og la dette fortsette.

Ta ordet, snakk, fortell, undersøk, utforsk, besøk skolen, vær en observatør i klasserommet og friminuttet, tilby deg å gjøre foreldredugnad på skolen eller gjør hva du kan og har mulighet til. 

Hver stemme, hver handling, hver eneste tanke for dette grunnleggende viktige i tiden.

Viktigheten av hver enkelt deltakers bidrag for å redde skolefremtiden, som igjen vil redde fremtiden til mennesket ved at vi lærer å samarbeide og holde fred.

La barna blomstre og skinne. Sørg for at skolene, barna og alle de som har sine oppgaver på skoleplattformen ha de aller beste betingelser. 

Vi har et valg. Vi kan her og nå velge å gjøre alt vi kan alle sammen for barna våre og fremtiden.   

Alt godt,

Linda Nordskog