Slutt å kritisere mennesker - kritiser systemer
Bruk av kritikk for å få en god utvikling
Stopp med kritisering av mennesket – bli mer kritisk til systemet
Det levende mennesket
Vi blir født fullkomne og unike inn på denne jordkloden som fullkomne oppmerksomme, hele og levende organismer.
Absolutt alle kan tilby noe til verden som ingen andre kan. Derfor vil du kunne skape mening gjennom å være den du er, leve gjennom prosesser og se etter det gode.
Du trenger ikke kritiseringen, for dette skaper avstand, bryter ned selvtillit og tillit til andre.
Kritikk av mennesker er i seg selv en laverestående kraft som tapper oss for energi. Vi kan med gode intensjoner møtes, forstå hverandre og vi kan gjennom å akseptere ulikheter komme nærmere hverandre. Det er mulig å være gode nok, samt utvikle oss som stadig bedre mennesker, ved å tilegne oss visdom gjennom lærdom og erfaringer i livet.
Kritikk til et menneske, enten det er fra læreren, sjefen eller kjæresten, bremser våre indre drivkrefter av glede, kjærlighet, mening og livsenergi.
Dersom du kritiserer kjæresten så bryter du ned forholdet, og det samme skjer med alle forhold. Kritikk skaper avstand. Ved å bekrefte, løfte og støtte bygger du sterkere relasjoner.
Dette gir trygghet, tillit og vi er i stand til å skape noe unikt.
Vil du ha et bedre liv. Stopp med kritiseringen av deg selv og andre. Aksepter og godta det som er. Beskytt deg mot kritisering, ved å la det prelle av.
Vi kan lettere observere oss selv på godt og vondt dersom vi har en bevisst tilnærming av høyere oppmerksomhet, der vi modent kan være den vi er, hel og levende.
Vi blir programmert i et dualistisk system av rett eller feil, og vurderingen skjer i helse og skolesystemet, slik at alle andre systemer også har vurderingen som rettledning.
Konsekvenser av dette er at mennesker enkelt styres av frykt, de er ytrestyrte og de blir ofte egostyrte, i stedet for å leve ut sitt autentiske selv. Hvordan våge å være seg selv, når en blir vurdert eller dømt for alt en gjør, hvordan en ser ut, sin fortid og fremtid?
Det er lett å se at det kan bli mye kunstig «bedøvelse», numming og avhengighetsskapende sysler, der livet mister mening og består av å leve gjennom å se livet gjennom skjermen. Alt dette bidrar til at vi alle blir enkle offer for systemene.
Foreldre kritiserer deg, fordi de selv har blitt oppdratt gjennom kritikk. Lærere kritiserer fordi de er skolert på rett og galt, slik at de dømmer elevene. For disse lærere har også vært elever i systemet som kritiserer oss. Gjør du det rett er det bra for nå, men gjør du det feil er du ikke god nok. Hva gjør det med deg når du blir vurdert versus møtt som den du er med fokus på ressursene dine?
Vi har politikere som kritiserer befolkningen, hverandre og avstanden vokser mens tilliten synker.
Når skal vi få et ekte demokrati der folkebevegelsen av hva befolkningen ønsker, trenger og med sin visdom bestemmer, skal være demokratiets virkelighet?
Folkestyret har ti prinsipper som de vil bidra med til en folkebevegelse: https://www.folkestyret.org/
Utfordringen med vurderingen fra våre foreldre, venner, lærere og lege, er at det blir en målestokk på den kritiske metode, der det er en normal alle skal være innenfor, om ikke så er vi utenfor verdiene. Vi måles og vurderes som mer eller mindre verdifull før vi har fått sjansen til å leve ut vårt fulle potensial.
Vurdering blir kritisk, og denne programmeringen gjennomsyrer stort sett alle systemer og alle mennesker. Vi kan løse dette ved å slutte å bruke kraften av kritikk mot mennesker, men bruke den mot systemet med intensjonen om å utvikle systemet, evnt. bygge et nytt system som er godt.
Dersom du vil ha et bedre liv kan du frigjøre deg fra å vurdere deg selv, og dermed kritisere deg selv. Det er bedre å bedrive selvstøtte enn selvkritikk! Du kan i stedet observere deg selv aksepterende og godta deg selv akkurat som du er nå. Først da kan det skje noe nytt som du virkelig ønsker. For da livner du kanskje til og blir mer levende, og du vil kjenne at du ikke trenger noe annet i dette nå. Du får en tilkobling og en kontakt med det livet du er, så kan du finne roen og holde fred i deg selv. Da kan du også holde fred sammen med andre, og slik kan samfunnet og verden bli et bedre sted å leve.
Systemer skal vi alle være kritiske til
Det er åpenbart at vi trenger noe orden og system. Det er klart at det er mange fantastiske mennesker som gjør en glitrende jobb i systemene vi har. Selvsagt er det et problem at mennesker er programmert til å være svært kritiske, noe som vil være belastende og nedbrytende for mange brukere som møter disse i et system som fra før av har utviklet seg til å være tungt byråkratisk.
Videre er det klart at et system stadig trenger forbedring, oppdatering og utvikling i tråd med de beste intensjoner for menneskene.
Derfor er det viktig at vi snakker om fordeler, ulemper, hypotetiske konsekvenser og kan diskutere fritt og tåle kritiske spørsmål rundt alle viktige tema. Dette vil skape tillit og trygghet i befolkningen.
Systemet er programmert, statisk og ikke intelligent på noen måte. Det er gjennom at mennesker med ulike perspektiver samarbeider om å finne de beste mulighetene i systemet, for så å gjennomføre dette for å hjelpe mennesker, at systemet kan virke godt. Jeg håper det snarlig kommer slike konstruktive prosesser, eller at vi begynner å tenke på å bygge opp f.eks. skole og helse på en ny måte.
På samme måte som at et system i seg selv ikke er intelligent, gjelder det samme for kunstig intelligens (AI) og programmerbare penger. Dette betyr at mennesker som virkelig har integritet, innsikt, visdom og en helhetlig intelligens sammen skulle ta opp alle mulige sider av utfordringer og muligheter rundt diverse smarte løsninger som nevnt. Det må også åpenbart være frihet til å snakke, tenke og diskutere fritt, uavhengig av innhold.
Problemet med en forening eller et system, er at organisasjonen i seg selv med tiden ser ut til å bli viktigere enn den opprinnelige intensjon. Derfor er det viktig med fornyelse og at vi av og til river det gamle, og bygger opp noe nytt og friskt. Det viktigste er at vi tar godt vare på menneskene og vårt livsgrunnlag, naturen, på en ærlig måte med integritet og god agenda.
Det er viktig at vi kan være kritiske og stille spørsmål ved systemet. Sensur og kansellering av uavhengige forskere og fagfolk som har en annen mening, stiller spørsmål ved systemer og viser til bevis som kan være kritiske til det mektiges narrativ, er grunnen til at jeg nevner dette her.
Vi er i en tid der det er viktig å vite, sjekke ut og undersøke konsekvenser, historikk og hva som virker kontra hva som ikke virker. Det oppsiktsvekkende nå er at det har blitt problematisk å snakke om virkeligheten.
Paradoksene
Skolen har vanligvis vurdering som en del av pedagogikken, med indoktrinering av det som blir bestemt at alle skal lære. Alle barn skal lære alt som står i læreplanen. Hva om det ikke forekommer noen kritikk mot innholdet i denne planen. Hva om det er alvorlige feil i denne som kan skape alvorlige problemer for barna? Nå begynner foreldre faktisk å bli kritiske til hva som blir bestemt at alle barn skal lære, og det dannes foreninger for foreldre og besteforeldre.
Dette blir likevel avvist fordi systemet er som det er, uten at menneskene som representerer dette ser ut til å ta kritikken på alvor. Det er viktig med fornuftig refleksjon og undersøkelse. De som observerer det som faktisk er, kan oppdage at noe ikke gir noe godt resultat.
Kritisk og selvstendig tenkning er åpenbart viktig, når det handler om kunnskap, liv og helse.
Det er lett å føle på maktesløshet, men husk at du har blitt programmert til å kritisere deg selv. Du har ikke blitt programmert til å støtte deg selv, akseptere og godta deg selv. Det er en massiv programmering innenfor hvor lite vi er verdt eller betyr. Dette er heldigvis en feilprogrammering. Jeg håper du som leser dette begynner å rense deg for denne giftige programmeringen, og begynner å tro på deg selv.
Her er Mester i eget liv kurset jeg har laget: https://www.mentora.no/offers/QXcPXKpN
Våger du å lese deg opp og undersøke ulike sider av en sak, eller sluker du alt som blir fortalt i de vanlige mediekanalene som sannhet. Husk at verden er kompleks, og at de rikeste eier media. Det er viktig å vite hva en ønsker seg for fremtiden. Hva ønsker du for ditt liv? Hva ønsker du for samfunnet? Jeg drømmer om at vi får en ny skole der vi følger barna i deres natur og lar dem vokse og utvikle seg slik at de blomstrer og skinner. Jeg håper de får skrive kreativt, fantasere og sette seg inn i sine egne prosjekter som de engasjerer seg innen. Jeg ønsker at de skal være ute i naturen, og lære alt de kan om den. Slik kan vi få respekt for og finne kjærligheten til naturen, oss selv og hverandre slik at vi kan holde fred og ta vare på livet.
Jeg vet at alt er mulig. Systemer er som de er. Vi har likevel frihet og valg til å gi slipp på kritikken. Vi kan gi opp selvkritikk, og støtte oss selv i stedet. Vi kan slutte å kritisere barna, og heller lære dem noe godt i livet.
Vi kan observere og snakke ærlig om hva som er som det er, og vi kan tåle virkeligheten bedre. Livet er ikke feil eller rett, men summen av det som er. Vi kan leve godt og vi kan leve i lidelse. Ved å gå fra vurdering til aksepterende observasjon, og ved å støtte og løfte i stedet for å vurdere, kritisere og se etter feil og mangler, vil livet bli bedre.
Da håper og tror jeg at du har blitt mer bevisst på hvordan kritikk mot deg selv og andre mennesker er nedbrytende, mens kritisk tenkning i samfunnet og kritikk mot det som ikke virker i systemer er veldig viktig for en god samfunnsutvikling, folkehelse, fred og trygghet.
Se gjerne filmen «Mot» som gir mening i denne sammenheng. https://youtu.be/wZAkHrs6noU
Godt liv!
Beste hilsen,
Linda Nordskog
Samtaleloftet Mentora Media – Youtube