Hva ser du egentlig? Hva ser du ikke?  Hva tåler du?

– med utgangspunkt i gestaltpsykologi, dagens verdensbilde og eksistensiell oppvåkning.

– Fra illusjon til innsikt

Tema: Oppmerksomhet, persepsjon og virkelighetsforståelse

Psykologisk ramme: Gestaltpsykologi – vi ser figuren, ikke bakgrunnen

Eksistensiell relevans: Forstå din rolle i en større sammenheng – og velg bevisst

Filosofisk inspirasjon: Alain de Botton, Arne Næss, Alan Watts, Carl Jung

 

Det er stadig forunderlig hvor ulikt vi mennesker kan forstå, se og høre det som er.  Hvordan er det mulig at fornuftige mennesker kan se samme fenomen helt motsatt?  En felle er åpenbart å tro at det er sort-hvitt, enten-eller og at noe som helst som inneholder mer enn to faktorer, er enkel og åpenbar.  Selvsagt er det komplekst, komplisert og sammensatt i en ærlig og oppriktig verden med gode mennesker.

Hva da om det er et komplott som har skjedd, der helt uakseptable, urettferdige og gale handlinger er satt i verk for å tjene penger, få viljen sin, få mer kontroll og makt, eller kanskje det handler om en mer eller mindre skjult og helt utspekulert agenda?  Da skulle en tro at vi alle forstod mer for hver dag som avsløringer og bevis ble presentert, riktignok i andre medier enn de som blir betalt for og styrt av de som bestemmer.  Det er faktisk vanskelig selv om det står om livet, da det kan skje en rekke mekanismer som går mot vår natur, antagelig grunnet at vi er så langt fra det naturlige som vi noensinne har vært.  Det hender de gale presenterer noe så sykt, at normale og vanlige folk nekter å tro det.

Jeg har tenkt mye på dette som har skjedd de siste 5 årene, og her er noen teorier som både lærer oss om hvordan vi mennesker kan fungere funksjonelt og dysfunksjonelt, avhengig av en hel rekke faktorer:

Er vi friske, slitne, stresset og har vi det godt eller dårlig?

Er vi trygghetssøkende eller er vi spenningssøkende?

Er vi redd for å dø?  Er vi nevrotiske?  Har vi kapasitet?

Er det annet i livet som krever all oppmerksomhet?

Mister vi jobben om vi blir kritiske?  Har vi plikt til å følge ordre?

Er vi redd for hva andre skal tenke om oss?

Har vi forbilder som vi lett følger etter når de selvsikkert tar valget?

Er vi redd for «sosialt selvmord»?  Har vi sterk tiltro til autoriteter?

Er vi tilbøyelig til å være svært begeistret for kjente personer?

Er vi lett hypnotiserbare?  Har vi lett for å smelte inn i en gruppe som et «vi»?

 

Det kan være mange grunner til at det ikke er mulig å se noe på flere måter enn det som blir presentert for oss, og det er ikke alt vi tåler i alle faser og situasjoner av livet.  Hva kjennetegner de som ikke gikk på limpinnen, spurte jeg ofte i podcasten Samtaleloftet på Youtube:  Her er en video om å se helhet og tenke komplekst:  https://youtu.be/L__ETPyhv_A

Sjekk ut kanalen min, for det er mange sannhetssøkende mennesker som har brukt store deler av livet sitt på å undersøke hva som egentlig foregår, mønster og historie.

De fleste har ofte mer enn nok med oss selv og hverdagen.  Det er økte renter på lånet, økte matvarepriser og strømregningen har for lengst blitt en dårlig vits.   Staten er grådig når den skal ha inn skatt og avgifter, mens gjerrigheten slår nye rekorder når det skal fordeles til kommunene.  Kommuner og folk blir fattig, helsen skranter og folk blir splittet.  I en slik form er folk i harnisk og ute etter å lynsje syndebukker.  Budbringerne er fort gjort de som får gjennomgå, og folk får utløp for sin aggresjon som er på plass i en situasjon som er urettferdig og uakseptabel.

I tillegg er det lett å bruke opp kreftene i det spillet som politikk egentlig er.   En ledergruppe for landet ville bestå av kompetente personer som utfylte hverandre, samarbeidet godt og som dekte alle viktige områder i et land.  De ville utvikle en helhetlig, langsiktig og kompleks plan for landet som sørget for at det viktigste og mest meningsfulle ble sørget for enten du var nyfødt, barn, ungdom, voksen eller gammel, samt enten du var kreativ og skapende, selvstendig eller avhengig av å bli ledet.  Med andre ord en intelligent og helhetlig plan som sørger for at vi får det bedre og bedre på alle plan.  En ledelse der vi fortsetter med det som virker godt og hjelper, mens vi umiddelbart slutter med det som er dårlig.  Det er veldig enkelt om vi har de beste intensjoner for menneskene og landet vårt.  En kveld laget jeg en video om hvordan gode ledere ville være versus de som er en katastrofe for menneskene:  Sjekk videoen her: https://www.youtube.com/live/NyXBPzk_rqI?si=kwoWKaFfqhvQFrVk

Tilbake til om en lar seg lure eller ei?  Hvorfor var det da noen som ikke lot seg lure?

Ofte har de vært veldig nysgjerrige hele livet, og de er ofte gode på å se det store bildet, med sammenhenger, detaljer og de merker det når noe skurrer og ikke stemmer.  Mange som har vært gjennom traumer på liv og død, kan være høyt bevisste og sensitive på løgn, narsissisme, psykopati og de kjenner i hele seg at det er mye som ikke stemmer.   Det er også mange som har gått gjennom traumer, og erfart post traumatisk vekst og bygd styrket resiliens, slik at de paradoksalt er så glad i å leve livet sitt, at de intuitivt og med hele intelligensen av alle arter, sørger for å ta vare på seg selv og sine.

• Resiliens er et utviklingspsykologisk begrep som beskriver et individs evne til å takle vanskelige situasjoner uten å utvikle vedvarende psykisk lidelse. Slike situasjoner kan eksempelvis være psykologisk risiko, ulike typer belastning eller stress. (Store Norske Leksikon)

Dette er noen forklaringer på hvorfor mange mennesker forsket og studerte dypt ned i litteraturen og hadde en bratt læringskurve på de relevante områdene som var aktuelle.  Takket være internett med sosiale medier og medie plattformen Youtube, ble informasjon utvekslet og vist.  Gamle klipp fra nyhetene ble klippet inn i sterke videoer, som fikk flere og flere til å tenke selv, våkne opp til klarhet.

Det er en bølge av mennesker som går ut av apati, likegyldighet, håpløshet og lært hjelpeløshet, som nå bryr seg, reiser seg og engasjerer seg og blir svært bevisst på hva som er viktig og hva som virkelig gir mening.  Internett virker paradoksalt ved at vi lett kan bli manipulert og lurt, samtidig som at dette er et verktøy for å fordype seg og undersøke hva som foregår.

Dersom du leter og er åpen og uavhengig, vil du finne bevis som gir større forståelse og innsikt.

Det er lett å tro at vi er så forskjellige, noe som i såfall er berikende.  Det ironiske er at vi nå blir presset inn i en stadig smalere konformitet der vi blir tvunget til å tenke, mene og like det samme.  Vi blir til og med styrt til noe så destruktivt som å hate, mobbe og ønske visse personer det verste.  Om ikke dette er et eksperiment innen ondskap, så er i alle fall jeg blind.

Vi menneskene er uansett enige om det viktigste, og vi vil alle ha fred, frihet og glede.  Svaret på hva mening er kan vi si med 5 bokstaver:  GLEDE.

Det var lite glede, empati og kjærlighet i det vi har opplevd de siste 5 årene, noe som i seg selv avslører at dette er dårlig gjort – ondskap vil mange påstå.

 

Jeg har lenge vært interessert i hva vi er i stand til å se, og like fenomener rundt persepsjon der vi faktisk ikke ser det som er for sterkt til å se.  Jeg har selv erfart dette ved et tilfelle, og du kan lese om fenomenet » Inattentional Blindness (uforventet blindhet)»,  Perseptuell forsvar (perceptual defense) og gestaltteori der vi snakker om figur og bakgrunn:

Vi ser alltid “figuren” – det som skiller seg ut – og resten blir “bakgrunn”.

Hvis noe ikke passer inn i vår eksisterende forståelse (vår “gestalt”), blir det usynlig eller tolkes feil.

Dersom vi er plaget av ideen om at vi MÅ ALLTID ha rett, kan det være vanskelig å snu.  Det er også vanskelig å differensiere og se komplekst dersom en har identifisert seg med en ideologi, ide, påstand eller en forening, et politisk parti eller en organisasjon eller annet.

⸻

“Vi ser ikke verden som den er – vi ser den som vi er.”

– Gestaltpsykologisk prinsipp

Vi ser de som roper – ikke de som hvisker

⸻

Gestaltpsykologien lærer oss at vi mennesker alltid vil fokusere på det mest iøynefallende – figuren.

Det som skiller seg ut. Det som beveger seg. Det som truer eller tiltrekker.

Hjernen vår er laget slik for å beskytte oss og hjelpe oss å overleve.

 

Men i vår tid brukes dette mot oss – igjen og igjen.   Vi skal da ikke bruke kraft mot noen, verken oss selv eller andre.  Likevel blir det utvilsomt benyttet store krefter og mye penger innen media og formidling, slik at det blir kontroll på hva folk tenker og mener.

Nyhetene er en katastrofe som det er et under at folk ser på uten å få betalt for det.

Vi blir overeksponert for det dramatiske.

Det krisepregede.  Fryktpornoen.

Det polariserende.

Det private – sosialpornografien.

Men hva skjuler seg i bakgrunnen?

Når vi bare ser det som gis oppmerksomhet i media – så ser vi ikke det som virkelig skjer.

Vi ser ikke “skogen for bare trær”.

Og vi ser ikke “trærne” som bevisst er plantet for å skjule skogen.

⸻

Tre eksempler på hvordan vi ble fanget av figuren, og mistet en komplekst, klar og grusom bakgrunn:

1. Covid-narrativet:

Vi så smitte og fare. Vi hørte tiltak og beskyttelse. Men vi så ikke hele bakgrunnen,

– kontrollmekanismene, narrativet som ble styrt, og de reelle konsekvensene for demokrati, psykisk helse og tillit.

Den var kanskje for dramatisk og grusom.  For andre var den for utrolig og for usannsynlig.  Mange som ikke ble lurt nå, ville blitt det i en annen livssituasjon eller fase i livet.

Noen ble mistenksomme og kritiske til alt fra detaljer til helhet, fakta og forskning fra spesialister.  Noen visste at enkelte av aktørene var korrupte, mens andre hadde kunnskap nok til å forstå at mye ikke stemte.  Videre ble andre var på at professorer ble kansellert om de ikke sa det som myndighetene formidlet.  All tvil, nyansering og problematisering ble slått hardt ned på.  Løgner ble formidlet, avslørt og det ble ingen evaluering eller unnskyldning.  Det var ingen ydmykhet, men arrogansen var sterkt representert.

De terapeutene som hadde kompetanse innen hypnose og NLP, kjente igjen prinsippene for manipulering.  De samme setningene ble repetert sammen med frykt, trusler og skremmende bilder av mennesker som falt om på gaten.  Autoritetspersoner repeterte de samme hypnotiske kommandoene i TV – kanalene.  Løgner som blir repetert blir til slutt trodd på når det skremmes med at de rette formaningene.  Veldig mange tok disse injeksjonene fordi de ville ikke drepe bestemor.  Alle var manisk fiksert på å være en god borger, følge regler og være med på dugnaden.

Det var splitt og hersk, dømming, skamming, dumming og ellers dette som beskriver «massformation», at mennesker ofrer egen livskvalitet og i sin blindsone og passive aggresjon, går til frontal angrep på de som tok ansvar for ytringsfrihet, menneskerettigheter og selvbestemmelse over egen kropp, liv og helse.

 

2. Klimakrisen:

Vi har alle sett hvordan naturen forsøples, havet fylles med plast og luften fylles med kjemikalier.  Vi forstår og ønsker alle at naturen vår skal være ren og ha de beste vilkårene.

Derfor går vi lett på kroken når myndigheter og media bruker sine teknikker for at vi skal være på rette side.  Vi skal være politisk korrekte, og selv om logikken mangler og resultatene uteblir, så er det greit at milliarder brukes på utenlandske eiere som ler av oss.

Vi håper og tror det beste om yrkespolitikerne, og beroliger oss med at vi bor i verdens beste land og vi har et veldig demokratisk samfunn…   Selv om det er lite snakk og ingen handling for naturen, tvert imot, så svelger vi ordet klima.  Kombinert med krise forstår vi ordet klima på den måten noen ønsker.  Plutselig har hele konseptet blitt et helt narrativ med både agenda og bakteppe med seg.  Så kom frasen bærekraftig til å bli viktig, sammen med begrepet «Det grønne skiftet».  Det er altså noe som skal skiftes ut, og det vil koste oss enda mer skatt og avgifter.  det ironiske er at dette som er grønt på ingen måte er bærekraftig.  Vi lar oss lure, og det er en trigger og et kompleks mange bærer på, så det vil vi i alle fall ikke innrømme.  Videre er det en endring som noen ønsker, og det er ikke tydelig og klart hvem og hvorfor som ønsker dette, om vi bare ser på de tradisjonelle mediene som for lengst er kjøpt opp av pengemaktene.

Klimakrisen:

Vi ser bilder av branner, oversvømmelser og is som smelter.

Men vi ser ikke hvem som eier narrativet.

Hvem som tjener. Hvem som får makt.

Hvilke løsninger som fremmes – og hvilke stemmer som knebles.

 

3. Krigspropaganda:

Vi ser helter og skurker. Vi heier på “de rette”, for ellers er vi fienden.  Vi ser ikke hvem som profiterer.  Vi aner noe om at staten tjener enorme summer på krigen, men orker ikke å ta det innover oss.  Vi ser ikke at maktstrukturene ofte står bak begge sider.  Vi ser ikke at krig lønner seg for noen – og at kravet om fred, dialog og menneskelighet blir latterliggjort.

De fleste av oss er ikke i stand verken til å tenke tanken på at de aller mektigste og rikeste  verden styrer alt og trekker i alle tråder.  Vi orker ikke å forholde oss til at krigsindustrien sammen med legemiddelindustrien er den mest korrupte av alle bransjer.  Det er for tungt for de fleste å reflektere over om vi burde stole på disse eller alle som blir styrt av disse.  Vi er blitt så naive, gode, snille og ærlige.  Dessuten har vi siden fødselen blitt begrenset av at vi er atskilt fra alt, alene, aldri gode nok og vi lærer  god tå sammenligne oss med andre.  Det er lett å tro at vi er gode mennesker om vi tror at de sikkert vet hva de driver med der i toppledelsen av et helt land.

Da er det vanskelig å forestille seg at de som er de personlige gudene (de aller rikeste 2-300 familiene)  i verden, siden de bestemmer alt, eventuelt og muligens ikke er til å stole på.

Og selv om de skulle komme videobevis av at disse ønsket å redusere befolkningen, eller hadde andre agendaer, så er det kjent at vi tåler dårlig at vi ikke kan stole på ledelsen.

Her er et eksempel på en video som de fleste ikke forholder seg til antar jeg? Se hva du tenker:    https://www.facebook.com/share/r/16ATwDpKM7/

⸻

Alain de Botton sier:

“Det moderne mennesket har erstattet åndelig søken med forbruk, og refleksjon med stimuli.”

Og:

“Vi kjenner ikke hva vi egentlig trenger, fordi vi blir konstant distrahert av det vi blir fortalt vi skal ønske oss.”

⸻

Hvorfor er dette eksistensielt?

Fordi hvordan vi ser – bestemmer hvordan vi lever.

Og hvordan vi lever – påvirker hvordan samfunnet formes.

 

Om vi lar oss styre av det som “ropes”, mister vi friheten til å høre det som “hviskes”:

• Intuisjonen vår

• Samvittigheten

• Stillheten

• Den indre stemmen

• Det egentlige menneskelige

⸻

Øvelse: Skift perspektiv

1. Legg merke til hva du legger merke til:

Hva er “figuren” i nyhetsbildet? I samtaler? I deg selv?

2. Snu det: Hva er bakgrunnen?

Hva snakker vi ikke om?

Hva kan det være noen vil at vi ikke skal se?

3. Still deg selv spørsmålene:

• Hvem tjener på at jeg tror dette?

• Hva er det jeg ikke får høre?

• Hvordan påvirker dette mitt liv og mine valg?

⸻

En invitasjon til bevissthet

Du trenger ikke være ekspert for å begynne å se med nye øyne.

Du trenger bare å ville det.

Å være våken, kritisk og kjærlig.

 

“Den som ser, kan ikke lenger late som han ikke vet.”

– Carl Jung

 

Blind i øyeblikket

Det finnes flere begreper og teorier som berører hvordan vi ikke ser det som faktisk er helt synlig og åpenbart.

Her er noen av de mest relevante:

⸻

1. Inattentional Blindness (uforventet blindhet)

Dette handler om at vi ikke ser noe som er rett foran oss, fordi vår oppmerksomhet er rettet et annet sted – vi forventer det ikke, og derfor oppfatter vi det ikke.

Eksempel:

Det klassiske eksperimentet med “den dansende gorillaen” – folk som ser på et basketspill og teller pasninger, legger ikke merke til at en person i gorillakostyme går tvers gjennom scenen.

Det er ikke fordi de ikke kan se – men fordi hjernen filtrerer det bort som “irrelevant”.

⸻

2. Perseptuell forsvar (perceptual defense)

– Hjernen beskytter oss mot informasjon som er for truende eller overveldende, selv om det er rett foran oss.

Eksempel: Noen ser ikke farer, blod, døde mennesker eller tegn på vold

– fordi det er for mye for psyken å ta inn i øyeblikket.

Dette kan også være en form for fortrengning i sanseapparatet.

⸻

3. Gestaltpsykologi: Figur og bakgrunn

Vi ser alltid “figuren” – det som skiller seg ut – og resten blir “bakgrunn”.

Hvis noe ikke passer inn i vår eksisterende forståelse (vår “gestalt”), blir det usynlig eller tolkes feil.

Eksempel:  Historien om at urfolk på visse øyer visstnok ikke kunne “se” de europeiske skipene som nærmet seg, fordi skip ikke fantes i deres mentale kart.

(Dette er omdiskutert historisk, men det illustrerer et poeng.)

⸻

4. Kognitiv dissonans / Benekting

Noen ganger ser vi noe

– men vi nekter å forstå eller tro det vi ser, fordi det ville skape for mye indre konflikt (dissonans) eller emosjonell smerte.

⸻

5. Paradigmatisk blindhet (Theory-laden perception)

Vi ser gjennom brillene til vår kultur og vår tro.

Hvis noe faller utenfor det verdensbildet vi har lært, ser vi det ikke

– eller vi ser det, men forstår det ikke.

⸻

Oppsummert:

Fenomenet kan kalles: • Inattentional blindness

• Perseptuell forsvar

• Gestaltblindhet / figur-bakgrunn-feil

• Kognitiv benekting • Paradigmatisk blindhet

⸻

Og i eksistensiell psykologi: Dette kan tolkes som en eksistensiell forsvarsmekanisme

– når det vi ser konfronterer oss med dyp frykt, eksistensiell smerte eller grensetilstander (død, lidelse, kaos), så lukker vi oss.

Ikke nødvendigvis bevisst – men for å overleve.  Det betyr at vi på et annet nivå egentlig forstår det, men vi er ofte ikke nok integrert i oss selv til å gjøre det rette for å overleve.

Det er alltid viktig å kjenne seg selv godt, være hel og levende, med nok hvile og tid til å være til stede.

Stressede og pressede mennesker vil være i en kronisk «fight, flight, freeze» med mer eller mindre aktivering og beredskap i kropp og sinn.  Da er det vanskelig å være funksjonell og velge det som faktisk er i tråd med virkeligheten.

⸻