Hvordan skolen kan stå på førsteplass?

Aller først er det en del spørsmål som kan bidra til klarhet, slik at vi får forståelsen for hva situasjonen er.

Slik kan vi sammen forstå hva vi kan gjøre for å gi barna en skole som er faglig både i forhold til det pedagogiske, psykologiske og det relasjonelle.

Det er viktig at samfunnet skaper gode og trygge grupper for barna, for da vil gruppedeltagerne utvikle seg og vokse som modne og harmoniske mennesker.

Motsatt vil utrygge grupper skape det verste av konsekvenser både i mikro og makro, noe alle vil unngå.

Etter spørsmålene som bør stilles er det mer å lese for de som bryr seg.

Spørsmål om kutt i Askøyskolen – rettet mot Askøy kommune og Florvåg skole

Situasjonen i Askøy

For få ressurser i utgangspunktet:

Utdanningsforbundet på Askøy har påpekt at kommunen har holdt ressursene til skoleledelse og administrasjon uendret siden 2014, selv om elevtallet og oppgavene har økt betydelig .
Flere skoler oppfyller ikke minstenormen for lærertetthet og Askøy ligger under nasjonalt gjennomsnitt for lederårsverk og merkantile stillinger .
Vold, mobbing og økt sykefravær: Elevundersøkelsen 2023 viste økt mobbing – over 13 % av femteklassinger rapporterte mobbing , og en del saker involverte vold og trusler . Skoleledere forteller at sykefraværet har økt til 10,2 % i 2023 , mens skolene ikke har budsjettmidler til vikarer i alle timene . Rektorer i Askøy beskriver jobben som helsefarlig – de bruker mye tid på å skaffe vikarer, må selv undervise når ingen kan ta over og opplever lite tid til faglig ledelse .
Over 300 elever går ikke på skolen.
Kutt i støttetiltak: Kommunedirektørens handlingsprogram foreslo å avvikle skolens miljøteam – et team som støtter skolene i de mest krevende skolemiljøsakene . Utdanningsforbundet advarer om at dette vil gå ut over arbeidet mot mobbing og vold .
Finansieringsgap: Askøy får i 2025 rundt 122 millioner kroner mer i frie inntekter.
Utdanningsforbundet mener store deler av økningen må gå til skolen for å oppfylle opplæringsloven . De spør om budsjettet vil sette kommunen i stand til å oppfylle lovkravene om minstenorm for lærertetthet, tilpasset opplæring og tilgang på vikarer .

Tilpassede spørsmål til Askøy kommune

Hvordan vil dere sikre at Askøyskolen oppfyller minstenormen for lærertetthet når dere ikke har økt ressursene til skoleledelse siden 2014, samtidig som elevtallet og oppgavene har økt ?
Hva gjør dere for å følge opp det økende sykefraværet (10,2 %) og manglende budsjettmidler til vikarer ? Skal skolene fortsette å holde klasser uten kvalifisert bemanning?
Hvordan kan Askøy forsvare planene om å avvikle skolens miljøteam når Elevundersøkelsen 2023 viser økt mobbing og alvorlige saker med vold og trusler ? Hvem skal da håndtere skolemiljøsakene?
Når Utdanningsforbundet peker på at flere Askøyskoler ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet og at kommunen ligger under nasjonalt nivå for lederårsverk , hvorfor foreslås kutt i bemanning fremfor en plan for å fylle denne normen?
Hva er Askøy kommunes plan for å sikre kvalifiserte vikarer, som opplæringsloven krever , dersom budsjettet reduseres?
På hvilken måte har kommunen vurdert de langsiktige kostnadene ved kutt i skolen – for eksempel økt frafall, psykisk uhelse og fremtidige NAV-utgifter? Foreldreutvalget har advart om at forebyggende tiltak er billigere enn å reparere .

Florvåg skole og lokale spørsmål

Florvåg skole er en barneskole i østlige Askøy med cirka 190 elever . Skolen bygger på visjonen «Her er det kjekt å være, mye spennende å lære» og legger vekt på engasjement, tydelige regler, respekt, forutsigbarhet og godt samarbeid med foresatte . I lys av kuttplanene i Askøy er det legitimt å spørre:

Hvordan vil kutt i miljøteamet og redusert bemanning påvirke Florvåg skoles evne til å skape et trygt og spennende læringsmiljø i tråd med sin visjon ?
Vil elever i Florvåg fortsatt møte engasjerte og forberedte lærere når sykefraværet øker og skolene mangler vikarer ?
Hva er planen for å håndtere eventuelle økninger i mobbing og konflikter ved Florvåg når skolemiljøteamet foreslås avviklet ?
Florvåg forventer at foreldrene samarbeider tett med skolen . Hvordan skal skolen fortsette å bygge gode relasjoner med foresatte hvis tiden til hver elev og forelder reduseres gjennom større grupper og færre voksne? Kan foreldrene faktisk bidra med ressurser, eller blir de holdt utenfor med argumentet av taushetsplikt pga elever med diagnoser. Skal situasjonen i klasserommet hemmeligholdes?
Kan kommunen garantere at Florvåg skole også i fremtiden vil ha nok lærere og støttepersonell til å gi hvert barn tilpasset opplæring, slik opplæringsloven krever? Hvis ikke, hvilke tiltak vurderes for å unngå lovbrudd?

I dagens situasjon er det svært viktig at spørsmål som avdekker gapet mellom lovpålagte krav og reelle ressurser. Eksempler på spm er:

Hvordan kan dere garantere at opplæringsloven etterleves når Utdanningsforbundet dokumenterer at flere skoler allerede ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet og mangler kvalifiserte vikarer ?
Hvordan forsvarer dere å kutte i et miljøteam som håndterer mobbing og vold når Elevundersøkelsen viser at over 13 % av elevene på 5. trinn i Askøy opplever mobbing ?
Når sykefraværet blant ansatte fortsetter å øke , mener dere virkelig at mindre bemanning og færre vikarer vil gi barna et bedre læringsmiljø? Hva med trenden av at de beste slutter og finner seg nye jobber, og så går kvaliteten ned?
Tror dere seriøst at Florvåg og andre Askøyskoler kan leve opp til visjonen om engasjerte lærere og tett samarbeid med foreldre samtidig som dere reduserer budsjettet og øker gruppestørrelser?
Hva er deres plan når Statsforvalteren kommer på tilsyn og finner at skolen bryter lovkrav fordi økonomiske kutt har gjort det umulig å oppfylle kravene? Utdanningsforbundet spør om det vedtatte budsjettet vil stå seg ved et slikt tilsyn .

Politisk bakteppe for kutt i skolen

Oppdaterte rapporter fra 2024–2025 viser at norske skoler og barnehager opplever en reell nedgang i bevilgninger per elev . Kommuner kuttet allerede i 2024, og tall fra Statistisk sentralbyrå og KOSTRA-tall viser at det ble brukt mindre penger per elev i barnehage, grunnskole og videregående opplæring enn året før . Mange skoler mangler lærebøker og annet nødvendig utstyr; lærere bruker kopimaskiner for å skaffe tekster, noe Utdanningsforbundets leder kaller en «alvorlig feilprioritering» . Samtidig truer minstenormene for lærertetthet og barnehagebemanning med å bli den eneste barrieren mot enda større kutt .

Samtidig melder lærere og tillitsvalgte om en mer sammensatt elevgruppe med omfattende behov for individuell tilrettelegging og personlig assistanse. Disse vedtakene kommer ofte uten finansiering, og skolene må omdisponere ressurser fra allerede trange budsjetter . Resultatet er færre voksne per barn, mer stress og sykefravær blant lærere og fagarbeidere og økt uro i klasserommene .

Debattinnlegg i 2025 advarer om at kutt i dag skyver problemene foran oss og gir større kostnader i form av økt utenforskap og dårligere psykisk helse senere .

Oslo-budsjettet for 2025 illustrerer hvordan store sparekrav slår ut: 83 millioner kroner skal kuttes i skolesektoren i 2025, og innsparingene øker til 535 millioner innen 2028 . Utdanningsforbundet Oslo konstaterer at det blir kutt i bydeler, barnehager, skoler og barn og unges hjelpetilbud, og at ansatte, barn og ungdom vil merke presset . Ansatte klarer i dag knapt å gi elever et tilbud som tilfredsstiller lovens minstekrav . For øvrig melder FUG at mange kommuner allerede har «kuttet til beinet» og frykter at statsbudsjettet 2025 vil utløse flere brudd på opplæringsloven og skolenedleggelser . KS varsler samtidig et underskudd på ti milliarder i 2024; med bare 1,1 milliarder kroner i økte frie inntekter varsles dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025 .

Spørsmål politikerne helst vil unngå:

Politikere som foreslår eller støtter kutt i skolebudsjettene kan forventes å frykte spørsmål som avdekker motsetningen mellom lovpålagte forpliktelser og faktiske ressurser. Basert på de ferske rapportene nevnt over, er dette eksempler på spørsmål de vil finne ubehagelige:

Hvordan kan dere pålegge barn skoleplikt når tall fra SSB viser at det allerede brukes mindre penger per elev enn året før? KOSTRA-tallene for 2024 viser en reell nedgang i ressursbruken per elev i både barnehage, grunnskole og videregående .
Hvordan kan dere forsvare kutt når lærere melder om at de mangler lærebøker og må kopiere tekster for å gi elevene undervisningsmateriale? Utdanningsforbundets leder sier at mange skoler mangler lærebøker og utstyr og at kuttene er «fullstendig feil» .
Hvordan vil dere sikre at barn med omfattende diagnoser og særskilte behov får den tilrettelagte undervisningen de har krav på når skolene allerede må omdisponere penger fra et «trangt» budsjett? Lærere beskriver etisk uholdbare prioriteringer når ressurser ikke følger vedtakene .
Kan dere love at skolene fremdeles kan tilby lovpålagt tilpasset opplæring når lærerne blir færre og får mer å gjøre? Skolene blir bedt om å gjøre «mer med enda mindre», noe som gir færre voksne per elev og mindre tid til oppfølging .
Hvordan rettferdiggjør dere at ansatte i barnehager og skoler i Oslo må jobbe under så stort press at de knapt tilfredsstiller lovens minstekrav , mens byrådet påstår at undervisningstilbudet knapt blir påvirket ?
Hvorfor investeres det ikke mer i å styrke lærertettheten og bemanningen når dere vet at færre voksne i skolen gir mer uro, mindre læring og flere elever som faller utenfor ?
Har dere vurdert hvordan kutt i skolen i dag vil føre til større kostnader senere – som økt utenforskap, dårligere psykisk helse og flere som trenger hjelp ?
Hvordan forklarer dere at 105 millioner kroner som ble kuttet til skolemat tidligere ikke finnes i neste års budsjett ? Hvor er disse pengene blitt av?
Er dere forberedt på at fortsatt kutt kan føre til brudd på opplæringsloven og flere skolenedleggelser, slik FUG advarer ?
Hva gjør dere for å styrke kommuneøkonomien når KS varsler et underskudd på 10 milliarder kroner og advarer om dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025 ? Kutt i statlige overføringer vil bli overført til skolene.

Viktige og rettferdige spørsmål å stille nå

I en tid hvor mange føler at kutt i skolen er urettferdige og feil, er det essensielt å stille spørsmål som treffer både etisk, økonomisk og pedagogisk:

Hvordan harmonerer kutt i skolen med ambisjonene om å bygge demokratisk beredskap og kritisk tenkning? Utdanningsforbundets leder påpeker at skolen er vårt beste vern mot utenforskap og desinformasjon .
Hvilke konkrete planer har dere for å støtte lærere og elever i en stadig mer sammensatt elevgruppe? Uten tilstrekkelig bemanning øker belastningen og gjør «lekpreget og praktisk undervisning» vanskelig eller umulig .
Hvorfor skal kommunene tvinges til å kutte i styrerstillinger og andre nøkkelressurser når målet er å gi alle barn en trygg og god oppvekst ?
Vil dere være med på å omdefinere skolen til en oppbevaringsplass, eller forplikter dere dere til å skape et læringsmiljø hvor barn blir sett, inspirert og utfordret? Dette treffer etikken bak budsjettbeslutningene.
Kan dere vise til en langsiktig plan for å rekruttere flere lærere og øke kompetansen i praktiske og estetiske fag, slik Unio etterlyser ? En mer variert skole krever investeringer, ikke kutt.
Hvordan skal dere sikre at ambisiøse satsinger – som skolemiljøteam, praktisk læring eller gratis skolemat – ikke bare blir symboltiltak som finansieres gjennom kutt i grunnbemanning og tilbud?

Disse spørsmålene går rett til kjernen av den politiske beslutningen. De kobler på konkrete fakta fra ferske rapporter og understreker de etiske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av å underfinansiere skolen. Når slike spørsmål stilles samlet, blir det vanskelig for politikere å avfeie dem som «bare følelser»; de er forankret i dokumenterte realiteter og lovpålagte rettigheter.

Og så er det viktig å påpeke at landet Norge har mer enn nok penger, men det blir gitt for lite til skolene. Om det var gode intensjoner og forståelse for viktigheten av at barn og ungdom har gode timer på skolen som gjør dem ruster til et mer utfordrende samfunn enn noengang.

Har politikerne innsett dette, eller er det kun for opptatt av å følge egen stillingsinstruks.

Hvordan kan skolen få det den fortjener og hvordan kan barna og ungdommene få den beste utdanningen slik at samfunnet blir kompetent, trygt og godt?

Om vi skal skape vinnere i et samfunn er det åpenbart viktig at skolen tar noen førsteplasser i disse prosessene som samfunnet skaper.

Ingen vil skape tapere, men dessverre er det tilfellet nå da mange elever mangler basale ferdigheter og alt for mange dropper ut av skolen.

Egentlig skulle jeg ønske vi droppet konkurransen og dette å bruke kraften mot hverandre, siden det blir så mye primitiv utestengelse, dumhet og mobbing ut av det. Usikre barn oppfører seg ofte dårlig mot andre. Derfor hadde dette med fokus på høflighet, vennlighet og samarbeid vært en god idé både i familiene, på skolen og i samfunnet.

Når en ting går nedover er det meste annet også på vei nedover, for alt henger sammen med alt.

Utviklingen er alvorlig, dårlig og kritisk. Svaret fra staten er ignoranse, arroganse, likegyldighet og mer press og krav nedover mot de som jobber i kommunene. Dette gjelder over hele landet, og det er en nedbrytning av skolen, der det gjøres mer av det som ikke virker og ødelegge, samt at informasjon om dette blir skjult og når sannhet og løgn blandes, svekkes tilliten.

Det er komplekse kriser på gang i skolen, og det blir ikke gjort noe, mindre kontakt og mindre kvalitet og kompetanse. Krisene i skolen vil bre seg til alle andre arenaer i samfunnet. Dette blir skjult og dekket over, for toppene forsøker å holde demningen i sjakk litt til hele tiden.

Både i forhold til at staten selvsagt umiddelbart sørger for at økonomi ikke er en faktor som er belastende, da det er en stor krevende jobb som skal gjennomføres, og det vil ta lang tid å få skolen opp på det nivået vi burde forvente i 2025, og i forhold til at kvaliteten på undervisningen, innholdet og hva intensjonen skal være, er det opplagt viktig at vi, folket, får engasjere oss og komme til orde.

Det eksisterer svært farlige ideologier innen globalisme, WEF, med Klaus Schwab og Børge Brende i spissen, der det snakkes om ‘useless eaters’ som skal være oss mennesker. Mennesker med et slikt menneskesyn må ikke påvirke samfunnet, men dessverre har de stor makt. Aktivistgrupper med radikal kjønnsteori har et bein inne i skolen, og når biologien med læren om forplantning blir satt til side sammen med at fotosyntese ikke undervises lenger, så misbrukes skolen på det groveste til de som vil kontrollere hva vi skal tenke, tro og gjøre.

Mot en helhetlig og human skole – inspirasjon fra gestalt, traume- og selvrealiseringsfilosofi

En helhetlig visjon for skolen

Ideelt kan skolen være en arena der barn opplever gleden ved å utforske, oppdage og la seg inspirere av alt det spennende vi har funnet ut om verden, naturen og mennesket. I stedet for å tvinge alle til å lese det samme på skjerm eller papir fordi bøker ikke prioriteres, bør vi gi rom for at elevene kan velge retning og fordype seg i det som interesserer dem. Gestaltterapien minner oss om at mennesker oppfatter verden som helheter der alle elementer henger sammen – læring skjer best når nye erfaringer integreres med tidligere kunnskap og når undervisningen bygger på helhetlige mønstre . Wayne Dyer hevder at ekte vekst kommer fra samarbeid snarere enn konkurranse; når vi hele tiden forsøker å slå andre, lar vi andre menneskers prestasjoner styre oss . En skole som fremmer samarbeid, støtte og selvrealisering, vil i større grad hjelpe barn til å blomstre enn en skole som måler alt i tester og resultater.

Læringen som et helhetlig fenomen

Gestaltteoriens syn på læring viser at vi ikke bør bryte undervisning ned i isolerte fragmenter, men se på kunnskap som sammenhengende helheter. Teorien vektlegger at individers oppmerksomhet rettes mot helheten av stimuli – både ord, lyd og erfaringer – og at læring skjer når elevene oppfatter forbindelser mellom delene . Dette innebærer at nytt stoff bør knyttes til tidligere erfaringer, slik at hvert nytt konsept inngår i et meningsfullt hele .

Gestaltpedagogikken understreker at kunnskap dannes i samspill med miljøet, og at undervisningsmetoder, skolekultur og klasseromsatmosfære påvirker læringsprosessen . Den beste måten å anvende denne filosofien på, er å skape situasjoner der elevene får undersøke mange stimuli i relasjon til hverandre – for eksempel gjennom prosjektbasert læring . Slike prosjekter gir barn mulighet til å se ulike deler av et tema i sammenheng, samarbeide med andre og utvikle ferdigheter som kommunikasjon, problemløsning og kreativitet .

Traume, stress og tilknytning i skolemiljøet

Den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté advarer mot å overse barns emosjonelle behov. Han beskriver læring som en tilknytningsdynamikk: Barn lærer når de ønsker å ligne på eller være i kontakt med noen de stoler på; de lærer når de er nysgjerrige og tør å prøve, feile og prøve på nytt . For at dette skal være mulig, trenger barna emosjonell trygghet, åpenhet og sårbarhet . Peer-orientering og et skolemiljø preget av mobbing, utestengelse og fokus på «cool» gjør barn usikre og stenger av nysgjerrigheten . Maté påpeker at skoler har redusert seg til steder for pedagogikk alene, men de må også være steder for emosjonell tilknytning og trygghet – lærere bør skape følelsesmessig kontakt før de fokuserer på fag . Slik unngår vi at stress og traumatiske opplevelser blokkerer læring; forskning viser at emosjonell undertrykkelse svekker immunforsvar og øker risikoen for sykdom, og at stress og depresjon hos foreldre kan overføres til barna .

Selvrealiserende mennesker og ekte samarbeid

Wayne Dyer, kjent for sine bøker om selvutvikling, kritiserer tradisjonell skolepraksis som kveler kreativitet og individualitet. Han beskriver hvordan skolesystemet belønner de mest konforme, mens barn som stiller spørsmål eller tenker selvstendig, blir oppfattet som trusler og straffes . Dyer mener at unge burde få lære i en atmosfære av entusiasme og samarbeid, der de hjelper hverandre i stedet for å sitte stille og gjøre det samme . Han argumenterer for at gode lærere skaper miljøer hvor elever ønsker å lære; prøver bør brukes når elevene selv føler at de har mestret stoffet, og motivasjonen bør være indre, ikke basert på ytre belønning . Han understreker at skolene må bli mer samarbeidende og mindre konkurransepregede, at elever må få utforske utfordrende emner uten frykt for å feile . Et resultat av slik samarbeid er også økt velvære: Forskning viser at handlinger av vennlighet øker nivåene av serotonin og reduserer stress, noe som gir bedre konsentrasjon og læringsresultater .

Spørsmål til samfunnet og politikerne

Etter å ha sett hvordan gestaltterapi, traumeforskning og selvrealiseringsfilosofi utfordrer den rådende utdanningspolitikken, må vi stille konkrete spørsmål for å skape endring. Nedenfor er spørsmål du kan bruke i foreldremøter, kommunale høringer eller som innlegg i sosiale medier.

Spørsmål som setter politikerne til veggs

Hvordan kan staten pålegge barn skoleplikt uten å samtidig garantere at skolen har nok ressurser til å gi reell og god opplæring? Når loven krever at barna skal gå på skolen, må staten sørge for at skolen er i stand til å oppfylle denne plikten.
Hva slags fremtid får Norge når vi bevisst underfinansierer de som skal utdanne våre barn til å skape og lede fremtiden? Utdanning er en investering i samfunnets fremtid, ikke en kostnad som kan kuttes i det uendelige.
Ville noen av dere akseptert at deres egne barn gikk på en skole med for få lærere, overfylte klasserom og uten vikar når lærere er syke? Dersom svaret er nei, bør det heller ikke være godt nok for andre barn.

Spørsmål som vekker foreldre og familier

Hvorfor aksepterer vi som foreldre dårligere vilkår for våre barns opplæring enn vi ville godtatt i en arbeidsplass eller helsetjeneste? Våre barn tilbringer store deler av livet på skolen; de fortjener like god omsorg og kvalitet som vi forventer andre steder.
Når vi vet at lærerne blir syke av presset – hvem skal da stå foran barna våre i morgen? Et system uten vikarordning utslitter lærere og svikter elevene.
Hvis barna våre mister motivasjonen og læringsgleden nå, hvordan kan vi som foreldre forklare dem at vi bare sto og så på? Vi må stå opp for barna våre og kreve et skolesystem som dyrker nysgjerrighet og indre motivasjon.

Spørsmål som utfordrer systemet

Hvordan kan kommunene bruke penger på alt mulig annet, men ikke klare å prioritere den ene lovpålagte plikten – barnas skolegang? Å gi barna en trygg og læringsfremmende skole er ikke valgfritt.
Hvorfor skal skolen drives som en budsjettpost på minimumsnivå når vi alle vet at kvalitet i utdanning gir maksimal gevinst for samfunnet på sikt? Langsiktig bærekraft krever investering i kunnskap og mennesker.
Hvorfor stenges foreldre ute fra klasserommene når de kunne vært en ressurs for barna og lærerne? Åpne dører skaper samarbeid og tillit.

Spørsmål som appellerer til verdier

Er vi i ferd med å gjøre skolen til en oppbevaringsplass i stedet for et sted for læring, utvikling og fellesskap? Vi må fokusere på skolens menneskelige og sosiale oppdrag.
Hva sier det om et samfunn når vi senker forventningene til barnas utdanning på samme måte som vi ser på sykehjemmene – som om vi skal være fornøyde med «det lille vi får»? Lavere ambisjoner for skolen gir lavere ambisjoner for samfunnet.
Vil vi være et samfunn som investerer i olje og bygg, men sparer på barna – de som skal forvalte alt dette etter oss? Fremtidens verdier formes av dagens prioriteringer.

Sterke, korte spørsmål som kan utløse debatt

Hvem tar ansvaret når barna våre ikke får det de har rett på i skolen?
Når ble det greit å spare penger på barns fremtid?
Hvis ikke vi – foreldre, lærere, politikere – står opp for barna nå, når skal vi gjøre det?

Spørsmålsark til foreldregruppa og skolemøtet

De kraftige spørsmålene kan starte samtalen, men for å skape politisk og administrativ endring er det nyttig å stille presise og saklige spørsmål. Her følger et helhetlig ark dere kan bruke for å fremme både hjertesaker og konkrete krav.

Del 1: Saklige spørsmål til kommunen

Har kommunen gjort en konsekvensvurdering av hvordan kuttene vil påvirke skolehverdagen for elevene? En slik vurdering må identifisere hvem som rammes og hvordan.
Hvordan tenker kommunen å sikre at barn med særskilte behov fortsatt får den hjelpen de trenger? Barn med spesielle behov kan ikke vente; retten deres til tilpasset opplæring er lovfestet.
Hvilke tiltak vurderes for å unngå at sårbare elever rammes ekstra hardt? Kuttene må ikke føre til større forskjeller.
Hvordan jobber kommunen for å sikre at alle elever får oppfylt sin rett til tilpasset opplæring, slik opplæringsloven krever? Loven må realiseres i praksis.
Hvordan kan vi sammen bidra til at skolen klarer å møte elevenes behov innenfor de rammene som er satt? Hjem og skole må spille på lag.
Har kommunen planer for å følge med på hvordan kuttene faktisk slår ut i skolen, og eventuelt justere? Vi trenger løpende evaluering, ikke bare en engangsplan.
Hvordan kan foreldre, lærere og kommunen samarbeide for å finne løsninger som ivaretar elevene best mulig? Ingen gruppe kan løse dette alene; dialog og innovasjon er nøkkelen.
Når skolen ikke lenger har midler til bøker og spesialisering, vil kommunen åpne for private skoler eller oppfordre til hjemmeundervisning og samarbeid for de som ønsker å ta et større ansvar for barnas utdanning? Dette er et reelt spørsmål når offentlig skole ikke møter lovkravene.

Del 2: Verdibaserte og utfordrende spørsmål

Hvordan kan vi ha skoleplikt uten å samtidig garantere at skolen faktisk har ressurser til å gi en god opplæring? Barnas plikter må balanseres av statens ansvar.
Ville dere politikere akseptert at deres egne barn gikk på en skole uten vikar når læreren er syk? Dette handler om rettferdighet.
Når lærere blir syke og utbrente av presset – hvem skal da undervise barna våre i morgen? Å ignorere lærernes arbeidsvilkår er å ignorere barnas undervisning.
Hvorfor skal vi som foreldre akseptere dårligere kvalitet på barnas opplæring enn vi ville godtatt på en arbeidsplass eller i helsevesenet? Standarden for skole bør være like høy som andre viktige samfunnsfunksjoner.
Når vi vet at Norge har penger, hvordan kan vi da godta at skolen – grunnmuren i fremtidens samfunn – underfinansieres? Vår prioritering bør speile våre verdier.
Hva slags signal sender vi til barna våre hvis vi bare står stille og ser på at de får mindre læring og oppfølging? Passivitet nå vil koste oss dyrt senere.

Avslutning: Fra polarisering til fellesskap

For å skape en skole som virkelig er en livskraftig og kreativ arena, må vi unngå polarisering og avstand. Gestaltterapien lærer oss å se helheten og konteksten; Gabor Maté viser at emosjonell sikkerhet er en forutsetning for nysgjerrighet og læring . Wayne Dyer minner oss om at samarbeid og indre motivasjon er mer kraftfulle enn konkurranse og kontroll . Vi må bli kjent med hverandre, bygge relasjoner og støtte hverandre i å se det beste i både barn og voksne. Ved å ta vare på hverandres integritet og åpne for at barn kan bli mestere innen sine interesser, legger vi grunnlaget for et samfunn som ikke bare er rikere materielt, men også menneskelig.