Diagnoser i medisinsk paradigme – et statisk verdensbilde

Diagnoser i medisinsk paradigme – et statisk verdensbilde

I den tradisjonelle medisinske modellen er diagnosen i stor grad:

  • statisk

  • individualisert

  • symptomfokusert

  • årsak–virkning-basert

Logikken er ofte:

symptom → diagnose → behandling (ofte medisinering)

Dette innebærer flere grunnantakelser:

  • Problemet er i pasienten

  • Sykdom forstås som en ting

  • Diagnosen beskriver hva det er, punktum

Denne modellen er svært effektiv ved:

  • akutte skader

  • infeksjoner

  • kirurgiske tilstander

Men den kommer til kort når det gjelder:

  • psykiske lidelser

  • sammensatte plager

  • relasjonelle vansker

  • livsstils- og stressrelaterte symptomer

Daan van Baalen er tydelig her:
Medisinen blir statisk, mens mennesket er prosess.

Medisinering blir lett:

  • en rettighet

  • eneste løsning

  • en måte å “behandle symptomet”

Dette gagner ofte systemet rundt pasienten mer enn pasienten selv.

«You look for disease – and you will find it»

I det medisinske paradigmet leter man etter:

  • feil

  • mangler

  • avvik

Dette kaller gestalt ofte “the bad form”:
Når du leter etter sykdom, finner du sykdom.
Men du leter ikke etter:

  • sammenheng

  • mening

  • kontekst

  • felt

Rotårsaken forblir ofte uutforsket.

Gestaltperspektivet: Diagnose i et felt – ikke i et individ

I gestaltterapi diagnostiserer vi aldri isolert individet.
Vi diagnostiserer fenomener i et felt.

Feltet inkluderer:

  • kropp

  • relasjoner

  • livssituasjon

  • krav (indre og ytre)

  • historie

  • kultur

  • nåtid

Dette betyr:

Symptomet er ikke problemet – symptomet er informasjon.

Diagnose i gestalt er:

  • prosessorientert

  • midlertidig

  • dialogisk

  • regulerende

Daan van Baalen sier det slik i undervisning:

Diagnosen skal skape trygghet og orientering – ikke definere identitet.

Fenomenologi: observasjon før vurdering

Et helt avgjørende skille i gestalt er dette:

  • Observasjon (fenomenologi)
    Det som faktisk skjer: pust, bevegelse, tempo, kropp, ord, stillhet.

  • Vurdering
    Det vi tenker, føler, tolker, mener.

Gestalt starter alltid med fenomenologi.

Eksempel:

  • Observasjon: klienten stopper pusten når hun snakker om krav.

  • Ikke: “Hun er deprimert”.

Først senere spør vi:

Hvilken mening gir dette i dette feltet?

Det gestalt-diagnostiske skjemaet (Daan van Baalen)

Daan har utviklet et dynamisk gestaltdiagnoseskjema som kartlegger hva som skjer i kontakt, ikke hvem klienten er.

1. Indre sone

Kroppslige fornemmelser:

  • mage

  • pust

  • spenning

  • tretthet

2. Mellomsone

Tanker, forestillinger:

  • krav

  • indre stemmer

  • vurderinger

  • “jeg er feil”

3. Ytre sone

Kontakt med omgivelsene:

  • andre mennesker

  • arbeid

  • forventninger

  • struktur eller mangel på struktur

4. Figur

Det som trer frem i øyeblikket:

  • “Jeg er feil”

  • “Jeg får det ikke til”

  • “Jeg må”

5. Selvet (self-function)

Hva klienten krever av seg selv
Hva klienten trenger støtte til

6. Personlighetsfunksjon

Hvordan klienten har blitt:

  • tilpasset

  • pliktoppfyllende

  • selvkritisk

7. Egofunksjon

Hva klienten gjør i kontakt:

  • stopper seg

  • trekker seg

  • overtilpasser seg

Terapeutens rolle vurderes parallelt:

  • Hva gjør terapeuten?

  • Hva vekkes i feltet?

Prosessdiagnose – ikke merkelapp

Gestaltdiagnose er alltid prosessdiagnose.

Den kan endre seg:

  • fra time til time

  • med økt awareness

  • med regulering

  • med støtte

Dette skaper trygghet:

“Det er noe som skjer – og det kan forandre seg.”

Som analogien du selv bruker:

Forlang at hår og negler ikke skal vokse mer.

Det finnes en iboende livsprosess som fortsetter – uansett krav.
Gestalt orienterer seg mot denne livskraften.

Depresjon i gestaltperspektiv

I gestalt forstås depresjon ofte som:

  • utmattelse

  • stoppet prosess

  • kollaps etter langvarig mobilisering

Ikke som “en sykdom i hjernen”.

Kontakt- og prosessmodellen

  1. Fornemmelse

  2. Awareness

  3. Mobilisering av energi

  4. Handling

  5. Kontakt

  6. Tilbaketrekning / integrasjon

Ved depresjon skjer ofte dette:

  • Klienten opplever for mange krav

    • indre krav (“jeg må”)

    • ytre krav (familie, arbeid, samfunn)

  • Energi mobiliseres

  • Men handlingen stoppes

  • Prosessen fullføres ikke

  • Energi kollapser → utmattelse

Eksempel:

Hun kan ikke fortsette å boble.

Jan Røvald utdyper:

  • Depresjon forsterkes i isolasjon

  • Å være alene uten kontakt øker selvkritikk

  • Feltet mangler regulerende motkontakt

Dette er avgjørende:

Depresjon er ofte ikke mangel på vilje – men overbelastning av ansvar.

Skillet mellom lidelser og forstyrrelser

Gestalt skiller ofte mellom:

  • forstyrrelser i kontakt og regulering

  • og strukturelle lidelser

Dette er ikke for å bagatellisere, men for å:

  • unngå overdiagnostisering

  • beholde håp

  • støtte prosess

Jo yngre et menneske er, jo større er behovet for:

  • struktur

  • støtte

  • tydelige rammer

Ikke mindre.

Feltpolaritet

Her beskrives hvordan mennesker blir fanget i bestemte valenser i feltet:

  • sterk / svak

  • ansvarlig / hjelpeløs

  • krevende / tilbaketrukket

Depresjon kan forstås som:

  • fastlåst valens

  • der klienten bærer for mye på én side av feltet

Terapeutens jobb er ikke å “fikse”, men å:

  • endre feltets balanse

  • tilby motkontakt

  • støtte ny bevegelse

Oppsummert – to paradigmer

Medisinsk diagnose:

  • statisk

  • individfokusert

  • symptomorientert

Gestaltdiagnose:

  • prosessuell

  • feltorientert

  • fenomenologisk

  • regulerende

  • håpsbærende

Diagnosen skal aldri være et fengsel.
Den skal være et kart – midlertidig, levende og reviderbart.

Dette er grunnen til at gestalt ikke spør:

“Hva feiler deg?”

Men heller:

“Hva skjer med deg – her, nå – i dette feltet?”

Del innlegget:

Relaterte innlegg

Handlekurv