Hva om grunnloven ignoreres og varsleren tvangsinnlegges?

Hva om varsleren knebles og Grunnloven ignoreres?

Et folk vil ikke akseptere slikt.
Paradokset er at et folk ikke tåler slikt heller. Dessverre vil vi ikke se det vi ikke tåler. Slik er vi skapt. Det er for å overleve. I et menneskeskapt samfunn basert på penger og makt, samt gjeld og styrte fryktmekanismer, vil folk bli blinde og sove når opplagte og åpenbare bevis blir presentert.

Saken Synnøve Fjellbakk Taftø og EØS-avtalens mørke bakteppe er en interessant og grusom historie som påstås å være reell og virkelig.

“Når ytringsfrihet knebles av makten, er det hele folkets frihet som står på spill.”

I dag sitter Jonas Gahr Støre som Norges statsminister – leder av et land hvor rettssikkerhet og ytringsfrihet på papiret står sterkt.

Et mørkt kapittel i nyere norsk historie – som store medier nekter å ta i – kaster en lang skygge over dette bildet.

Det handler om EØS-avtalen, Grunnloven – og den knuste varsleren: juristen Synnøve Fjellbakk Taftø.

Et politisk overgrep: Fra diplomat til psykiatrisk pasient

Synnøve Fjellbakk Taftø var ikke hvem som helst.

Hun var en høyt utdannet jurist med toppstillinger i utenrikstjenesten. Hun tjenestegjorde i Berlin, Bangkok, New York og Genève, og var vurdert som skikket og pålitelig i Norges tjeneste.

I 1992 gjorde hun noe som kostet henne alt: Hun varslet om at EØS-avtalen innebar grunnlovsstridig suverenitetsavståelse.

Varslet ble ikke besvart med debatt, gransking eller respekt – men med stillhet, forflytning og til slutt tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus.

Det er en historie som ikke ligner noe vi forbinder med et moderne demokrati. Det er et varslerdrama uten rettssikkerhet, som setter Norges selverklærte rettsstat i fare.

Jonas Gahr Støre – hva visste han?

På tidspunktet da Fjellbakk Taftø ble fjernet, var Jonas Gahr Støre politisk sekretær for Gro Harlem Brundtland – midt i kjernen av EØS-prosessen. Det er derfor ikke urimelig å stille noen helt nødvendige spørsmål:

Visste Støre hva som skjedde med Fjellbakk Taftø?
Ble han informert om hennes varsler?
Hvorfor har han aldri uttalt seg om saken – eller beklaget?

I en rettsstat med åpenhet og ansvarlighet burde disse spørsmålene vært stilt i Stortinget – og besvart med integritet. Men det hersker en øredøvende stillhet.

EØS – en avtale uten folkeavstemning

Norge sa nei til EU i folkeavstemning. Likevel ble vi koblet til EU gjennom EØS – en avtale som mange, inkludert Fjellbakk Taftø, mente var i strid med Grunnloven fordi den avga suverenitet uten tilstrekkelig flertall i Stortinget.

Det norske folk ble aldri spurt. Og de som prøvde å si ifra, ble brakt til taushet. Fjellbakk Taftø betalte prisen for sitt mot.

Et system som svikter egne borgere

I dag bruker staten milliarder på internasjonal bistand og global politikk – ifølge Norad og statsbudsjettet:

58 milliarder til internasjonal bistand i 2023
85 milliarder til Ukraina (planlagt)
16 milliarder til FN
7 milliarder til Verdensbanken
Ukjent, men betydelig beløp til EØS-relaterte prosjekter

Samtidig viser SSB og NAV at:

20 % av nordmenn ikke tåler en uforutsett utgift på 20 000 kroner
17 % har problemer med å betale regninger
Eldre får færre varme måltider, og barnefattigdommen øker

Hva slags stat prioriterer internasjonale agendaer foran eget folk?

Hvorfor tier media?

De store redaksjonene – NRK, TV2, VG, Dagbladet – nevner aldri Fjellbakk Taftø. Ikke fordi de ikke vet, men fordi saken truer hele fortellingen om Norge som en rettsstat.

Å åpne den døren ville være å stille spørsmål ved:

EØS-avtalens legitimitet
Maktmisbruk i toppledelsen
Psykiatrien brukt som undertrykkelsesmiddel
Hva som faktisk skjedde med Norges suverenitet

Når makten ikke vil granskes

Det er ingen tilfeldighet at det aldri har blitt reist noen gransking av behandlingen Fjellbakk Taftø ble utsatt for. Hun fikk ingen erstatning. Ingen unnskyldning. Ingen rettferdighet.

Hun skrev selv om sin historie i boken “Nornens beretning”. Og “GroGate” fra 1996 dokumenterer hvordan Arbeiderpartiets ledelse på 90-tallet brukte apparatet sitt for å tie kritikere.

En nasjonal plikt til å vite

Det norske folk har rett til å vite hva som skjedde – og hvorfor det aldri har blitt gjort opp for det. En stat som ikke beskytter varsleren, beskytter ikke folket. En statsminister som satt i kulissene da det skjedde, har et ansvar for å forklare seg.

Dette handler ikke bare om fortid. Det handler om hvem vi er i dag – og om vi fortsatt er et land hvor sannhet, rettssikkerhet og folkets stemme har verdi.

“Et samfunn som ikke tør se sine egne overgrep i øynene, vil gjenta dem.”

Kilder: