Projeksjon, ekte selv og feltet vi skaper sammen.
Dette er kunnskap og forståelse som det er gull å vite om.
Jeg kan erfare å bli projisert på som syndebukk, samtidig som andre opplever meg som hjelper og støttespiller – eller reddende engel om du vil.
Vi blir til i møtet med hverandre. Det er en kompleks situasjon. Om vi er på plass i oss selv kan vi lettere tåle og se den andre som den er. Er du i kontakt med deg selv, kan du komme i kontakt med det som er ekte i den andre. Dette gir tillit, respekt og det vil være en høyere frekvens i feltet.
Mennesker som lever ut egoet, går med ulike masker og spiller roller, de viser bare skuespill, og de vil ikke vekke interesse over tid for de som er autentiske.
Dessuten blir det avstand av å tolke, vurdere og synse OM folk, noe vi kaller å projisere.
Dette er med på å gi svar på hvorfor du kan oppleve å bli møtt ulikt og helt motsatt av ulike mennesker.
Dessuten har det enormt mye å si hvordan du ser på en situasjon. Mennesker ser situasjoner ulikt. De vil se aktørene i situasjonen ulikt og i takt med sin dømming av situasjonen. Om du ser på situasjonen på en ny måte, vil den og det endre seg.
Samme menneske. Samme kropp. Samme intensjon.
Likevel to helt ulike fortellinger.
Det er her gestaltterapien gir oss et språk som er både presist og frigjørende.
Projeksjon – når vi møter oss selv i den andre
I gestaltterapi forstår vi projeksjon som en mekanisme der vi plasserer egne ubevisste følelser, behov, skam eller lengsler over på den andre.
Det vi ikke vil – eller ikke kan – eie i oss selv, ser vi i deg.
• Hvis jeg bærer på utrygghet, kan jeg oppleve deg som truende.
• Hvis jeg bærer på skyld, kan jeg gjøre deg til den skyldige.
• Hvis jeg lengter etter trygghet, kan jeg gjøre deg til redningspersonen.
Projeksjon handler ikke om at noen er “onde”.
Det handler om manglende bevissthet.
Når jeg ble gjort til syndebukk, var det ikke hele meg de så.
Når jeg ble gjort til redningsperson, var det heller ikke hele meg de så.
De så sine egne figurer i feltet.
Og feltet – det skapes alltid mellom oss.
Feltet – vi påvirker hverandre hele tiden
I gestaltterapi sier vi at mennesket ikke kan forstås isolert.
Vi er alltid i relasjon.
Alt skjer nå.
Alt skjer i kontakt.
Hvordan du møter meg, påvirker hva jeg får frem i deg.
Hvordan jeg møter deg, påvirker hva du får frem i meg.
Hvis jeg går inn i en samtale med spenning, vil du merke det.
Hvis du møter meg med mistillit, vil det påvirke meg.
Hvis vi møtes med åpenhet, oppstår noe helt annet.
Feltet er levende.
Det er dynamisk.
Det er gjensidig.
Derfor er bevissthet makt.
Hva viser du i en samtale?
Hva sier du – med ord, kropp, pust, blikk?
Hvem har du allerede bestemt at den andre er?
Det du sender ut, er med på å forme det du får tilbake.
Ekte selv versus ego
Egoet vårt er ikke fienden.
Det er en beskyttelse. En struktur. En strategi for å overleve.
Men egoet lever av frykt.
Det trenger kontroll, posisjon, rettferdighet, skyld, forklaring.
Det ekte selvet er noe annet.
Det ekte selvet er rolig.
Det trenger ikke å vinne.
Det trenger ikke å redde.
Det trenger ikke å forsvare.
Når vi handler fra ego, blir vi lett fanget i roller:
Syndebukk.
Redningsperson.
Offer.
Overgriper.
Den sterke.
Den svake.
Når vi handler fra det ekte selvet, kan vi stå støtt uansett hvilken rolle andre forsøker å plassere oss i.
Da kan vi si:
“Dette er din opplevelse. Jeg er villig til å lytte.
Men jeg eier ikke det som ikke er mitt.”
Hva skjer når vi våkner?
Når vi begynner å forstå projeksjon, slipper vi å bli fanget.
Vi kan spørre:
– Hva skjer i meg nå?
– Hva tilhører meg?
– Hva tilhører deg?
– Hva skaper vi sammen i dette feltet?
Da flyttes kraften hjem.
Og det er her friheten begynner.
Du trenger ikke lenger være avhengig av andres blikk for å vite hvem du er.
Du trenger ikke forsvare deg konstant.
Du trenger ikke redde noen for å ha verdi.
Du kan stå i deg selv.
Rolig.
Hel.
Bevisst.
Håpet – og sannheten
Det finnes håp.
Ikke fordi verden nødvendigvis forandrer seg først.
Men fordi du kan forandre hvordan du møter den.
Når du blir mer bevisst ditt eget felt, dine egne projeksjoner, dine egne reaksjoner –
da skjer det noe fundamentalt.
Du får valgfrihet.
Du kan velge kontakt fremfor kamp.
Du kan velge ansvar fremfor skyld.
Du kan velge ro fremfor drama.
Og når du gjør det, begynner feltet rundt deg å endre seg.
Det betyr ikke at alle vil forstå deg.
Men det betyr at du forstår deg selv.
Og det er begynnelsen på fred.
Ekte fred.
En fred som ikke er avhengig av at alle er enige.
En frihet som ikke er avhengig av ytre bekreftelse.
En glede som ikke kan tas fra deg.
Dette er arbeidet vi gjør i Mentora.
Bevisstgjøring. Integrasjon. Modning.
Ikke for å bli perfekte.
Men for å bli hele.
For når du blir hel, trenger du ikke lenger å spille roller i andres drama.
Da kan du leve.
Med frihet.
Med verdighet.
Med kraft.
Og med en indre visshet om at uansett hva andre projiserer –
så vet du hvem du er.
Så kjenn deg selv! Vær bevisst, for det er hva du er – intelligent bevissthet ❤️
