Vi er noen utrolige romvesen med ekte magiske superkrefter

Vi bruker ikke potensialet vårt i det hele tatt

Vi mennesker er noen utrolige romvesener med superkrefter. Dessverre er det mektige vesen som ikke ønsker at massene skal vite om hvem de er, og hva vi er kapable til alene – og ikke minst sammen.

Da en av guttene mine spurte meg om romvesen i går, sa jeg at vi er jo faktisk romvesen selv, siden vi suser gjennom et ekspanderende verdensrom, kosmos og univers. Det er et mirakel fra vårt perspektiv. Vi mennesker er mestere på å bagatellisere mirakler og ekte magi, mens vi er eksepsjonelt gode på å feie til side alt vi ikke kan forklare.

De vet så lite, men de tror de vet bedre enn alle

De som tror de vet mest, er som oftest de som vet aller minst. De tror at de med ord kan forklare alt, og det er ikke måte på til fantasifulle forklaringer. Noe kan stemme, men aldri alt sammen. Dessverre blir det som kan forklares i en lokal modell for liten til å forklare virkeligheten.

Om vi bare kunne få vite alt som vites, sammen med at vi alle kunne utforske og utvikle bevisstheten slik at vi fant svarene i det som er virkeligheten, bevisstheten.

Uansett hvilke ord og forklaringer vi setter på dette som liksom vitenskapen skal forklare logisk og fornuftig, mens de egentlig ikke har snøring. De normaliserer og reduserer det komplekse og kompliserte med angivelige forklaringer som mangler fullstendig sammenheng.

Det er ikke mulig å forklare et høyt nivå fra et lavere nivå, eller forklare helheten fra en liten del. Likevel tar vi dem på alvor, ser opp til dem og ser ned på oss selv som vi tror ikke forstår noe.

Mange elsker spenningen og mysteriene i det usynlige, spirituelle, mystiske og alt vi ikke kan forklare. Det er spennende, og det er like muligheter for oss alle til å utforske og finne ut av mer. For det er likevel mange som har erfart bevissthetsfeltet i ulike aspekter, samt blitt opplyste og våknet opp til å se gjennom klisjelag og illusjoner. Det er ulike måter å komme til seg selv, se det som er og oppleve en slik spontan oppvåkning. Noen opplever det i forbindelse med fødsel eller død, traumatisk opplevelse eller de er aktivt søkende innover i de skjulte mysteriene i oss selv. Andre kan oppleve det i forbindelse med healing, yoga, hypnose eller i arbeider med dypere prosesser.

Hvordan sier kanskje de som er mest trygghetssøkende, og blir nervøse av at menneskets ledere faktisk ikke har kontroll på noe som helst. Ja, da kan vi starte med å komme på plass i oss selv her og nå. Være det vi er – bevissthet – væren – og utforske stillheten, harmonien og bevissthetsfeltet.

Ved å bruke pusten eksperimentelt kan du øke bevisstheten, og bli mer kjent med pusteverket ditt. Om du holder pusten så fortsetter hjertet og hjernen å fungere, mens du mister bevisstheten om noen holder pusten din for lenge. Hva kan du forstå ut av det? At luften mellom oss er fylt av bevissthet? Er det en overdrivelse, eller er det som jeg har sagt lenge et bevissthetsfelt som vi alle er koblet til? Dermed er vi i en bevissthet, mer eller mindre tilkoblet, enten vi sover eller er våkne og en hel rekke andre faktorer.

Mennesket er paradoksalt og grenseløst skapende

Vi har en nesten overjordisk evne til å leve oss inn i illusjoner. Vi er virkelige kunstnere når det gjelder å skape indre verdener – og tro på dem som om de var virkelige. Husker du drømmene dine? Om ikke så er du angivelig mer ankret til matrix og den forestillingen som er bygd opp her på jorden. Om du husker drømmene dine er du mye tettere på de andre dimensjonene, og det er lettere å visualisere, manifestere og være hel og levende i høyeste bevissthet.

Vi er mestere i å spille roller, bygge fasader og innrette oss etter forventninger.

Vi mennesker er noen utrolige vesener. Vi har en nesten overjordisk evne til å leve oss inn i illusjoner. Til å skape indre verdener – og tro på dem som om de var virkelige. Vi er mestere i å spille roller, bygge fasader og innrette oss etter forventninger.

Og noen ganger blir det nesten som et rollespill vi selv har glemt at vi iscenesetter. Vi lever i et slags “indre teater” – ofte skrevet av gamle sår som ikke heler, kulturelle normer eller andres krav og meninger om hvem vi bør være. Alt er i bevegelse og derfor skjer det noe i noen av oss – eller kanskje i oss alle, litt etter litt: Vi begynner å våkne. Se gjennom slørene. Kjenne at noe i oss lengter etter noe ekte. Et annet lag, en annen dybde. En sannhet.

Når vi lever fra det falske selvet, preget av egoets frykt og behov for bekreftelse, begynner vi å tro at vi mangler noe. At vi må bli “bedre”, vakrere, smartere – for å være verdige. Men egentlig? Vi er født hele. Hver kropp, hvert , ansikt, hver sjel er et mirakel. Vi er kunstverk – ikke produkter. Men i vår menneskelige forvirring, rangerer vi. Lager pyramider av verdi. Noen er “vellykkede”, noen er “vakre”, noen er “normale” – og andre er angivelig “mindre enn”.

Dyr versus mennesker

Hvis du spør elgen i skogen hvem som har finest pels eller det beste treet å stå under – tror du den svarer deg? Nei. Naturen dømmer ikke. Den bare er. Hver skapning fyller sin plass, sitt rom, sin rytme. Bare vi mennesker har klart å gjøre livet til et konstant dommerpanel. Hvorfor? Hva er det som har ført oss så langt bort fra oss selv? Er det frykten for vårt eget lys – vårt potensial?

Eller er det frykten for det ukjente, det vi ikke kan kontrollere? Er det kontrollbehovet – både i individet og i samfunnet – som har snevret inn vår frihet og kreativitet? Se tilbake i historien: Vi har skapt utrolige ting. Pyramider. Katedraler. Kunstverk som overgår vår nåværende evne, til tross for all teknologi. Hvordan kunne de se sammenhenger vi i dag ikke forstår? Hvordan kunne de bygge, leve, erfare – med en helhet som virker tapt?

Et annet aspekt er dette: For bare 100 år siden lærte gutter og jenter ferdigheter av foreldre og besteforeldre. De lærte å skape, reparere, ta ansvar. Nå lærer barn og unge å sveipe og scrolle. De har kunnskap, men ikke innsikt. Tilgang, men ikke nærhet. Så hva kan vi gjøre? Hva er veien tilbake – eller kanskje frem – til det sanne selvet? Vi tror løsningen ligger i en helhetlig forståelse av mennesket: Gjennom psykologi. Gjennom filosofi. Gjennom det som virker i psykoterapi – som NLP, hypnose, gestaltterapi. Gjennom bevissthet. Gjennom erfaring. Gjennom å tørre å møte frykten, og våge å kjenne kraften i egen kjerne. Og gjennom læring. Vi kan lære. Vi kan utvikle oss.

Vi kan våkne. Mentora-programmet er laget nettopp for dette. For å gi deg innsikt, perspektiv og praktiske verktøy til å skrelle bort det du ikke er, og møte det du alltid har vært – et helt menneske med en unik plass i dette store, vakre samspillet vi kaller livet. Og noen ganger blir det nesten som et rollespill vi selv har glemt at vi iscenesetter. Vi lever i et slags “indre teater” – ofte skrevet av gamle sår, kulturelle normer eller andres meninger om hvem vi bør være. Så skjer det noe i noen av oss – eller kanskje i oss alle, litt etter litt: Vi begynner å våkne. Se gjennom slørene. Kjenne at noe i oss lengter etter noe ekte. Et annet lag, en annen dybde. Autensitet. En sannhet.

Når vi lever fra det falske selvet, preget av egoets frykt og behov for bekreftelse, begynner vi å tro at vi mangler noe. At vi må bli “bedre”, vakrere, smartere – for å være verdige. Hva er vi egentlig? Energi bevissthet. Vi er født hele. Hver kropp, hvert ansikt, hver sjel er et mirakel. Vi er kunstverk – ikke produkter.

Rangering og sammenligning av mennesker

I vår menneskelige forvirring og begrensning, rangerer vi og sammenligner vi oss med andre. Mennesker lager ofte rangeringer av statur, rett og feil, politisk korrekt og hva som er viktig og kult. Når det gjelder livsoppgaver, verdier, etikk og missions, er det generelt lite fokus. Mange lever som om de ikke betyr noe, er noe eller at livet er noen vits, og dette er veldig trist og det blir ofte vanskelig å leve. Hvordan du ser på livet, verden og deg selv er av største betydning, og du vil leve helt annerledes om du ser deg som god, verden som god og ser det beste i andre mennesker.

Falske og egoistiske folk lager ofte verdirangeringer. Det kan være på grunn av komplekser, usikkerhet og behov for å ha makt og kontroll over andre. Det er gjerne mangel på selvaksept og at en ikke godtar at andre egentlig har bedre egenskaper enn oss selv, og et egositisk, umodent og prrimitivt behov for å være spesiell, ha rett og være bedre enn andre. Dette er det falske selvet, altså det ytrestyrte, misunnelige og sjalu uhyret av en destruktiv, skadet, gal, dum eller ond traumedel av oss som har tatt over livet og lever dette ut. I dag har vi en del mindre begavede ledere som ikke er seg selv, verken autentiske, kongruente eller tilsynelatende empatiske og omsorgsfulle i forhold til å ta vare på menneskene og skape fred, frihet og glede på Jorda til menneskefamilien. Vi er alle enige om det viktigste. Vi menneskene vil ha fred, frihet, glede og livskraft. De som vil ha krig, grusomheter og smerte er åpenbart ikke på plass i sitt selv der de er tilkoblet vårt intelligente bevisste felt. Det er viktig at vi menneskene tar ansvaret og friheten til å velge de gode lederne som tåler å bære makt og berømmelse, samt ikke har behov for å ta friheten fra andre, kontrollere andre eller ønsker å lede andre. De tar jobben i en kompetent ledergruppe der intelligente og gode mennesker gjør en jobb av samvittighet og godhet for menneskene.

Noen er “vellykkede”, noen er “vakre”, noen er “normale” – og andre er angivelig “mindre enn”. Hvis du spør elgen i skogen hvem som har finest pels eller det beste treet å stå under – tror du den svarer deg? Nei. Naturen dømmer ikke. Den bare er.

Hver skapning fyller sin plass, sitt rom, sin rytme. Bare vi mennesker har klart å gjøre livet til et konstant dommerpanel. Hvorfor? Hva er det som har ført oss så langt bort fra oss selv? Er det frykten for vårt eget lys – vårt potensial?

For bare 100 år siden lærte gutter og jenter ferdigheter av foreldre og besteforeldre. De lærte å skape, reparere, ta ansvar. Nå lærer barn og unge å sveipe og scrolle. De har kunnskap, men ikke innsikt. Tilgang, men ikke nærhet. Så hva kan vi gjøre?

Hva er veien tilbake – eller kanskje frem – til det sanne selvet? Vi tror løsningen ligger i en helhetlig forståelse av mennesket: Gjennom psykologi. Gjennom filosofi. Gjennom det som virker i psykoterapi – som NLP, hypnose, gestaltterapi. Gjennom bevissthet. Gjennom erfaring. Gjennom å tørre å møte frykten, og våge å kjenne kraften i egen kjerne. Og gjennom læring. Vi kan lære. Vi kan utvikle oss.

Vi kan våkne. Mentora-programmet er laget nettopp for dette.

For å gi deg innsikt, perspektiv og praktiske verktøy til å skrelle bort det du ikke er, og møte det du alltid har vært – et helt menneske med en unik plass i dette store, vakre samspillet vi kaller livet.