Skam – Kontroll og Frihet

La deg ikke skamme, dumme eller bryte ned av andre som bruker kraften mot deg.  Kraft skal brukes til det beste for oss alle.  Du kan merke at de prøver å skamme deg, for du er hel, levende og sensitiv.  Videre kan du velge å la det prelle av, riste det av deg og gjøre deg stoltere og gladere til tross for, eller på grunn av akkurat det som er.  

Skam har en svært lav og treg frekvens.  Kjærlighet, glede og takknemlighet er de følelsene som du kan jobbe inn i livet ditt fra topp til tå, inkludert ditt livsrom som du lever i.  

Skam er en av de sterkeste følelsene som styrer menneskelig atferd. Den kan enten være et verktøy for vekst og etikk (sunn skam) eller et våpen for kontroll og undertrykkelse (giftig skam). Skam påvirker hvordan vi ser oss selv, hvordan vi relaterer oss til andre, og hvordan vi lar oss styre av samfunnets normer og forventninger.

1. Hvordan myndighetene regulerer mennesker med skam

Gjennom historien har skam blitt brukt som et sosialt kontrollverktøy. Når et samfunn ønsker å styre individers atferd, skaper det normer og idealer – og straffer dem som bryter dem med sosial skam. Dette kan vi se i:

•   Lovgivning og moral – Når lover er forankret i moralske verdier, vil de som bryter dem ikke bare straffes juridisk, men også sosialt.
•   Media og politikk – Narrativer bygges opp gjennom media for å styre hva som er «akseptabelt». Når noen stiller spørsmål ved systemet, kan de bli utsatt for offentlig skam.
•   Folkehelse og sosialt ansvar – Skam brukes ofte i helsepolitikk for å regulere atferd, som ved røyking, fedme, vaksinasjoner og livsstilsvalg.

Når skam brukes som et maktmiddel, kan den føre til frykt og selvregulering – folk begrenser seg selv for å unngå sosial utstøtelse.

2. Hvordan fagfolk regulerer narrativet om skam

I psykologien og helsesektoren finnes det også en form for regulering gjennom hvordan vi snakker om skam. Fagfolk, forskere og terapeuter påvirker narrativet om hva som er «normalt» og hva som er «avvikende». Dette kan føre til at mennesker:

•   Holder seg tilbake – Når eksperter definerer visse følelser eller atferd som problematisk, kan folk skamme seg over helt naturlige reaksjoner.
•   Føler seg utilstrekkelige – Når ekspertene setter standarden for «riktig» mental helse eller «god» barneoppdragelse, kan mange oppleve at de aldri er gode nok.
•   Blir redde for å vise sårbarhet – Hvis narrativet er at man må være «sterk» eller «mestringsorientert», kan folk undertrykke sin egen smerte og bære skammen alene.

Fagfolk kan både bidra til heling ved å skape et mer inkluderende språk, men også forsterke skam ved å opprettholde rigide normer for «riktig» og «galt».

3. Giftig skam vs. sunn skam

Giftig skam

Giftig skam er destruktiv fordi den får oss til å føle at vi er feil som mennesker, ikke bare at vi har gjort noe feil. Dette kan føre til:

•   Hjelpeløshet og selvhat – Vi føler at vi ikke kan forandre oss, at vi er «ødelagte».
•   Stress og kronisk uro – Kroppen går i konstant alarmberedskap fordi vi føler oss truet av avvisning.
•   Projeksjon på andre – Når vi ikke klarer å håndtere vår egen skam, kan vi begynne å dømme, angripe eller avvise andre.

Peter Levine, som forsker på traumer, forklarer at giftig skam kan lagres i kroppen som fastlåst energi. Dette kan føre til depresjon, angst, sinneutbrudd og fysiske smerter. Når vi ikke klarer å frigjøre skammen, blir den en del av vår identitet.

Sunn skam

Sunn skam er annerledes – den hjelper oss å forstå grenser og ansvar uten å ødelegge vår selvfølelse. Sunn skam kan føre til:

•   Moral og etisk refleksjon – Vi ser når vi har gjort noe galt og kan korrigere oss selv uten å føle oss verdiløse.
•   Sårbarhet og tilknytning – Når vi tør å dele vår skam med noen vi stoler på, kan vi bygge dypere relasjoner.
•   Læring og vekst – Sunn skam hjelper oss å utvikle oss uten å føle at vi er uverdige.

Brené Brown sier at forskjellen mellom giftig og sunn skam ligger i hvordan vi møter den: Hvis vi gjemmer oss i frykt, blir skammen giftig. Hvis vi møter den med medfølelse, blir den en vei til vekst.

4. Skam, stress og sinne mot andre

Professor Anna Luise Kirkengen har forsket på hvordan skam og stress påvirker kroppen. Når mennesker føler seg skamfulle og hjelpeløse over tid, kan det føre til:

•   Kronisk stress – Kroppen går i en konstant kamp/flukt-modus.
•   Følelse av avmakt – Når vi ikke klarer å uttrykke vår skam, kan vi føle oss fanget i livet.
•   Sinne og negativitet mot andre – Når vi ikke håndterer vår egen smerte, kan vi begynne å angripe andre for å beskytte oss selv.

Når vi forstår dette, kan vi se at mange konflikter i samfunnet ikke handler om reelle uenigheter, men om underliggende skam og traumer.

5. Hvordan frigjøre seg fra giftig skam

For å bryte ut av skammens grep, må vi:

1.   Gjenkjenne skammen – Legg merke til når du føler deg verdiløs eller redd for avvisning.
2.   Snakke om den – Del følelsen med noen du stoler på. Skam dør når den blir satt ord på.
3.   Bruke kroppen – Peter Levine anbefaler bevegelse, pust og kroppsarbeid for å frigjøre skam som sitter fast i nervesystemet.
4.   Endre narrativet – Husk at du ikke er skam, du føler skam. Skam er ikke sannheten om deg.
5.   Utvikle selvmedfølelse – Vær like snill mot deg selv som du ville vært mot en venn.

Anbefaling:  Velg frihet, mot, glede, kjærlighet og takknemlighet.  Gi slipp på skam.  

Samfunnet har forsøker å regulere oss med skam – på godt og på vondt – enten vi er bevisste på det eller ikke.

Vi har et valg: Vi kan velge å bli fanget i skam, eller vi kan velge å møte den med bevissthet og transformere den til vekst.

Når du møter din skam med kjærlighet og forståelse, frigjør du deg selv. Og når du frigjør deg selv, gir du også andre frihet.

Reklame: Mentora-programmet med kurs for hele deg og livet ditt:  https://kurs.mentora.no/Slik-vokser-du-Mester-i-eget-liv