Ny diagnose i tiden – manisk destruktiv

Diagnoser, vurderinger og dømming

Det ligger åpenbart mye makt og kontroll muligheter i å sette mennesker i båser, enten det er diagnoser i en stadig voksende manual knyttet sterkt til legemiddelindustrien.  Troen på at kjemikalier er svaret når en diagnose er satt, er bekymringsfull.  Menneskets gruppetenkning og frykt for å bli utstøtt fra fellesskapet gjør det enkelt for media og maker å styre oss med stress, press og frykt for at vi alle skal tenke likt, oppføre oss likt og gå i en retning som dessverre skaper sårbarhet og fremmedgjøring.  Med andre ord ser jeg kritisk på dette med diagnoser og det å sette komplekse og hele mennesker i båser, samtidig så er det absolutt nyttig å sette ord på og kunne kommunisere om det som skjer i en prosess.

For vi mennesker er prosesser i oss selv, som lever i ulike prosesser i felt med det som organiserer seg i oss, rundt oss og mellom oss.  Vi er utrolig komplekse, spennende og har utrolig muligheter.  Samtidig er det satt opp en rekke feller i samfunnet nå, som hindrer oss fra å naturlig gå inn i gode prosesser og endre oss kontinuerlig bedre og mer optimaliserte mennesker.  Noen vil kjenne på motstand ved tanken på å forbedre seg, og jeg kan straks fortelle at det er å gå mot din egen drøm, mission eller løse din livsoppgave, som vil gi mest mening, og dermed livskraft.  For å komme i en slik flyt er det helt nødvendig at en lever i full kontakt og tilkoblet innover og utover.  Det betinger kjærlighet, glede, takknemlighet og at en lever i godhet.  Dermed er det alt å vinne og tape på å gjøre det beste ut av livet hele tiden.  Livskunsten her er et paradoks som spinner så raskt at en ikke merker at det kolliderer, som noe som flyr selv om det logisk sett ikke kan det.

Denne posten sier noe om hva som er tendensen her og nå.  Ved å akseptere og godta det som er, kan endring skje og vi kan komme videre mot et bedre sted.

Les om det i neste post, for disse postene henger sammen, slik absolutt alt henger sammen i ett.

Manisk destruktiv – En ny diagnose for vår tid

Vi lever i en tid hvor samfunnets handlinger og utvikling ikke lenger synes å være styrt av rasjonelle beslutninger for menneskelig trivsel, men snarere av en destruktiv impuls – en tilstand vi kan kalle manisk destruktiv. Dette er ikke bare en individuell diagnose, men også en kollektiv tilstand som rammer samfunn, institusjoner og nasjoner i stadig økende grad.

Hva er manisk destruktiv?

Manisk destruktiv kan beskrives som en tilstand der både individer og samfunn handler på en måte som systematisk undergraver deres egen fremtid, trygghet og frihet. I en manisk fase drives man av en nærmest ukontrollerbar trang til å endre, rive ned og omstrukturere, uten tanke på konsekvensene. Destruktiviteten kan være fysisk, mental, økonomisk eller sosial, og den legitimeres ofte med argumenter om «utvikling», «bærekraft» eller «sikkerhet».

Dette skjer parallelt på to nivåer:

1. Individuell manisk destruktivitet – Mennesker handler mot sin egen helse og velvære, ofte manipulert av eksterne krefter. Eksempler er overdreven bruk av psykiatriske medisiner, aksept av skadelige normer, og en stadig større avhengighet av digitale systemer.
2. Kollektiv manisk destruktivitet – Samfunnet godtar, eller til og med feirer, politiske og økonomiske beslutninger som svekker dets egen evne til å overleve som en fri og suveren enhet.

Hva er årsaken til denne tilstanden?

Manisk destruktiv er ikke en tilfeldig utvikling, men snarere resultatet av en langvarig strategi fra globale maktstrukturer. De mest sentrale aktørene bak dette fenomenet er World Economic Forum (WEF), FN, EU, WHO, og andre internasjonale organisasjoner som arbeider mot en mer sentralisert global styring.

Hovedårsaker:

• Økonomisk kontroll: Gjennom inflasjon, skattepolitikk, gjeldsbyrde og sentralbankens styring presses mennesker og nasjoner inn i avhengighet. Den globale finanseliten sikrer seg stadig mer makt gjennom økonomiske kriser som de selv skaper og deretter tilbyr «løsninger» på.
• Energi- og matkriser: Ødeleggingen av energiforsyning og matproduksjon skjer bevisst under dekke av «bærekraft». Når folk blir avhengige av statlige subsidier og regulerte forsyninger, mister de sin selvstendighet.
• Medisinsk kontroll: WHO har fått stadig mer makt til å definere hva som er en helsekrise, og dermed diktere nasjonale tiltak. Dette så vi under pandemien, hvor frykt ble brukt for å innføre restriksjoner som førte til økonomisk ruin og sosial isolasjon.
• Massiv sensur og tankekontroll: Kritiske stemmer fjernes fra plattformer, alternative medier demoniseres, og fri debatt erstattes med «faktasjekkere» som er finansiert av de samme interessene som styrer den offisielle narrativen.
• Politisk destabilisering: EU og FN arbeider aktivt for å svekke nasjonalstaten som konsept, samtidig som masseinnvandring brukes som en strategi for å skape konflikt og avhengighet av offentlige velferdssystemer.

Hvorfor skjer dette?

De globale elitene har ett mål: total kontroll. Klaus Schwab og WEF har vært tydelige på at fremtiden tilhører en teknokratisk orden hvor nasjoner og individer gir fra seg selvbestemmelse til en global styringsstruktur. «Du vil eie ingenting, og du vil være lykkelig», er mantraet.

Ved å skape stadig nye kriser – økonomiske, helsebaserte og sosiale – kan de innføre løsninger som sentraliserer makt ytterligere. Når mennesker blir redde, usikre og desperate, er de langt mer villige til å akseptere restriksjoner de ellers ville ha gjort opprør mot.

Eksempler på hvordan dette har utviklet seg:

• Digital valuta: Sentralbankene planlegger å fase ut kontanter og innføre digitale valutaer som kan programmeres til å begrense hvordan vi bruker pengene våre.
• Klima-agendaen: Brukes til å kontrollere energiforbruk, transport og industri, og samtidig redusere borgernes økonomiske handlefrihet.
• WHO-pakt: Et forslag om å gi WHO fullmakt til å erklære globale helsekriser og bestemme hvilke tiltak som skal innføres – uten at nasjonale regjeringer har vetorett.
• Sosialt kredittsystem: Allerede implementert i Kina, men gradvis introdusert i Vesten gjennom ESG-score for selskaper og digital overvåkning av adferd.

Hvordan kan vi motstå den manisk destruktive tilstanden?

1. Gjenoppbygg individets motstandskraft: Styrke mental, fysisk og økonomisk uavhengighet. Dette inkluderer å minimere gjeld, investere i reelle verdier, og øke selvforsyning av mat og energi.
2. Spre kunnskap: De som forstår mekanismene bak den globale styringen må aktivt dele informasjon og utfordre det etablerte narrativet.
3. Støtte suverenitet: Nasjonale og lokale fellesskap må jobbe for å beskytte egen lovgivning, energiressurser og landbruk fra global kontroll.
4. Avvise fryktbasert politikk: Når en ny krise oppstår, må vi spørre: Hvem tjener på dette? Vi må nekte å la frykt brukes som et verktøy for å innføre flere restriksjoner.

Avsluttende tanker:

Vi står i en tid hvor en elite ønsker å sentralisere makt på bekostning av individets frihet. Manisk destruktiv oppsummerer tilstanden vi ser i dag – en ukontrollert, systematisk selvødeleggelse som gagner en liten maktelite.

Det er opp til oss om vi lar dette skje, eller om vi tar tilbake kontrollen over våre liv og vår fremtid.

 

Ønsker du mer om dette kan du sjekke inn på Youtube, og søke opp Samtaleloftet der det er en rekke relevante videoer.